1. Innledning

WSJT-X er et dataprogram utformet for å gjøre det mulig med enkel radiokommunikasjon ved bruk av svært svake signaler. De første fire bokstavene i programnavnet står for “Weak Signal communication by K1JT,” mens suffikset “-X” forteller at WSJT-X startet som en utvidet (extended) gren av et tidligere program WSJT, først utgitt i 2001. Bill Somerville, G4WJS, Steve Franke, K9AN, og Nico Palermo, IV3NWV, har vært store bidragsytere til utviklingen av WSJT-X, henholdsvis fra 2013, 2015 og 2016.

WSJT-X Versjon 2.6 tilbyr elleve forskjellige protokoller eller modus: FST4, FT4, FT8, JT4, JT9, JT65, Q65, MSK144, WSPR, FST4W og Echo. De sju første er utformet for å kunne gjennomføre pålitelige QSO-er under utbredelsesforhold med svake signaler. De bruker nesten identisk meldingsstruktur og kildekoding. JT65 ble utformet for EME (“moonbounce”) på VHF og høyere og brukes i dag mest til dette. Q65 er spesielt effektiv for troposfærisk scatter, regn-scatter, ionosfærisk scatter, TEP og EME på VHF og høyere bånd, så vel som andre signaltyper der signalstyrken varierer raskt. JT9 ble opprinnelig utformet for HF og lavere bånd. Submodusen JT9A er 1 dB mer følsom enn JT65, selv om den bruker mindre enn 10% av båndbredden. JT4 tilbyr mange forskjellige avstander mellom tonene og har vist seg svært effektivt for EME på mikrobølgebånd opp til 24 GHz. De "trege" modusene bruker tidskontrollerte sekvenser der programmet veksler mellom sending og mottak. JT4, JT9 og JT65 bruker ett minutts sekvenser, slik at en minimums-QSO tar fire til seks minutter — to eller tre sendinger fra hver stasjon, der den ene sender i odde UTC-minutter og den andre sender i like. FT8 er fire ganger raskere (15-sekunds sende/mottasekvenser) og er noen få dB mindre følsom. FT4 er enda raskere (7,5 sekunders sende/mottasekvenser) og spesielt velegnet for radiokonkurranser (contesting). FST4 er beregnet spesielt for LF- og MF-båndene (langbølge og mellombølge). FST4 tilbyr en et bredt utvalg av tidskontrollerte sekvenslengder, og Q65 tilbyr også en rekke ulike toneavstander for ulike propagasjonsforhold. På HF-båndene er det mulig med verdensomspennende QSO-er med alle disse modusene ved bruk av sendeeffekt på noen få watt (eller til og med milliwatt) og enkle antenner. På VHF-båndene og høyere er QSO-er mulige (med EME, scatter og andre typer signalutbredelse) på signalnivåer 10 til 15 dB under de som kreves for CW.

Legg merke til at selv om sende/mottasekvensene er korte, så er FT4 og FT8 klassifiserte som trege modus fordi deres meldingsrammer sendes bare én gang per sending. Alle raske moduser i WSJT-X sender sine meldingsrammer gjentatte ganger, så mange ganger som det er plass til innenfor sendesekvensens lengde.

MSK144 og submodusalternativer som JT9E-H er “raske” protokoller utformet for å kunne utnytte korte signalforsterkninger fra ioniserte meteorhaler, fly-scatter, og andre typer scatter-forhold. Disse modusene bruker tidskontrollerte sekvenser på 5, 10, 15 eller 30 s varighet. Brukermeldinger sendes flere ganger med høy hastighet (opptil 250 karakterer i sekundet for MSK144) for å dra nytte av de korteste refleksjonene fra meteorhaler eller “pings”. MSK144 bruker de samme strukturerte meldingene som de trege modusene samt alternativt et forkortet format med kodede (hashed) kallesignaler.

Merk at noen av de modusene som klassifiseres som trege modus kan ha like korte sende-/mottasekvenser som de raske modusene. “Slow” i denne sammenheng betyr at meldingsrammer kun sendes en gang per sending. De raske modusene i WSJT-X sender sine meldinger gjentatte ganger, så mange ganger som passer innenfor lengden på en sendesekvens.

WSPR (uttales “whisper”) står for Weak Signal Propagation Reporter. WSPR-protokollen ble utformet for å teste potensielle signalutbredelsesveier ved bruk av sendinger med lav effekt. WSPR-meldinger inneholder normalt sendestasjonens kallesignal, Maidenhead-lokator, og sendereffekt i dBm, og med to minutters sendesekvenser kan de dekodes med signal/støyforhold så lave som -31 dB i 2500 Hz båndbredde. FST4W er utformet for liknende formål, men særlig for bruk på LF- og MF-båndene (langbølge og mellombølge). Den inkluderer valgfrie sekvenslengder så lange som 30 minutter og når følsomhetsterskler på -45 dB. Brukere med internettforbindelse kan automatisk laste opp sine mottaksrapporter for WSPR og FST4W til en sentral database som kalles WSPRnet som inneholder en karttjeneste, arkivlagring og mange andre funksjoner.

Echo-modus gjør det mulig for deg å lese og måle din egen stasjons ekkoer fra månen og å gjøre andre målinger som er nyttige for å optimalisere din stasjons ytelse for EME-signaler.

WSJT-X inneholder spektrumvisning av mottakerens passbånd i opptil 5 kHz båndbredde, fleksibel riggkontroll for nesten alle radioer som brukes av amatører, og mange spesialhjelpemidler som for eksempel automatisk Doppler-sporing av EME-QSO-er og Echo-testing. Programmet kjører like godt på Windows-, Macintosh- og Linux-systemer, og installasjonspakker er tilgjengelige for alle tre plattformer.

Versjonsnummer: Utgivelsesnummereringen for WSJT har hovednummer, undernummer og patch-nummer adskilt av punktum: for eksempel, WSJT-X versjon 2.1.0. Midlertidige “beta”-utgivelseskandidater lages noen ganger før en ny ordinær versjon, for å få tilbakemeldinger fra brukere. For eksempel vil versjon 2.1.0-rc1, 2.1.0-rc2, etc. være betautgivelser som leder fram til den endelige versjonen av 2.1.0. Utgivelseskandidater skal bare brukes i en kort testperiode. De utgis med en innebygd forpliktelse til å gi tilbakemelding til programutviklingsgruppen. Kandidatutgivelser skal ikke brukes på luften etter at den ordinære versjonen med samme nummer er utgitt.

MAP65, et samarbeidende program skrevet av K1JT, er utformet for EME-kommunikasjon ved bruk av JT65- og Q65-protokollene. Når det brukes med RF-maskinvare som gir sammenhengende signalkanaler for to ortogonale polariseringer, gir progammet automatisk polariserings-tilpasset mottak for hvert JT65- eller Q65-signal i et passband på 90 kHz. På Windows-plattformen vil MAP65 bli installert automatisk sammen med WSJT-X.

1.1. Nytt i versjon 2.6

  • WSJT-X 2.6 tar i bruk nye funksjoner som støtter ARRL International Digital Contest og dens distansebaserte poengberegning. Avkryssingsboksen Call 1st er erstattet med en nedtrekksmeny som tilbyr CQ Max Dist som et alternativ. Et nytt vindu kalt Active Stations viser en liste av mottatte stasjoner som ikke er kjørt, sortert i minkende rekkefølge for mulige konkurransepoeng. Når dette alternativet er valgt, vil programmet velge det svaret på ditt CQ som gir deg flest konkurransepoeng. Du kan klikke på en linje i Active Stations-vinduet for kalle den aktuelle stasjonen.

  • Dekodingen for FT8 og Q65 er blitt forbedret for flere ulike situasjoner med tilgjengelig a priori (AP) informasjon.

  • Echo-modus tilbyr nå en Clear Avg-knapp og gir pålitelige målinger av SNR selv ved stor Doppler-spredning. Monitor-funksjonen kan brukes til å måle SNR for en mottatt umodulert bærebølge  — eksempelvis et testsignal med nøkkelen nede sendt fra en annen stasjon og reflektert fra månen samt å måle sol-, måne- og bakkestøy som hjelpemidler for å optimalisere en EME-stasjons ytelse.

  • Nye knapper i hovedvinduet tillater raske skifter mellom modusene FT4, FT8, MSK144, Q65 og JT65 og bytte mellom Hound-modus PÅ og AV.

  • Nye bekvemmelighetsfunksjoner tillater at Fox-operatører kan reagere raskere på spesielle QSO-situasjoner. En tospaltet tabell i Tab 2 gir oversikt over køen og over kallesignal i pågående QSO-er. Fox-operatøren kan endre rekkefølgen på kallesignaler i køen, som gjør det mulig å reagere på endringer i propagasjoner. Fox-stasjonen svarer nå automatisk i ytterligere to sendesykluser til stasjoner der Fox ikke har mottatt rapport, noe som vil øke suksessraten for vanskelige QSO-er.

  • Tabellen Working Frequencies har nå mulighet for å lagre/gjenopprette frekvenser og har bedre håndtering av mer enn en frekvens per bånd- og moduskombinasjon. Du kan merke frekvenser som foretrukne, og WSJT-X vil da velge disse når du endrer bånd eller modus. Du kan merke frekvensene i tabellen med navn, for eksempel kallesignalet til en DX-pedisjon, og sette dato og tid for start og slutt, slik at frekvensen dukker opp og forvinner fra den viste frekvenslisten i hovedvinduet. Du kan laste opp en offentlig tilgjengelig frekvenstabell fra en fil, og enkelt gjøre slike DX-pedisjonsdata tilgjengelige for programmet.

  • Valgfri fargeutheving kan velges for spesifiserte DX Call og DX Grid og for meldinger som inneholder RR73 eller 73.

  • Nye alternativer finnes for skriving til filen ALL.TXT. Du kan velge automatisk start av en ny fil hver måned eller hvert år, eller du kan velge å slå av skrivingen helt.

  • Når du bytter direkte mellom moduser, for eksempel MSK144-15, Q65-60A eller FST4-120, vil innstillingene for T/R period og Submode huskes for hver modus.

  • Audiofrekvenser for Tx og Rx blir husket og hentet fram igjen når du returnerer fra en modus som setter en standardfrekvens 1500 Hz (MSK144, FST4W, Echo, WSPR, FreqCal) og deretter bytter tilbake til FT4, FT8, Q65, FST4 eller JT65.

  • Riggkontroll tilbys for noen nye radioer samt feilretting for riggkontroll av andre.

  • Nye funksjoner i MAP65 (kun tilgjengelig for Windows) inkluderer et hjelpemiddel for å måle feil i antenneretning og en mulighet til å lese loggfilen wsjtx.log lagret av WSJT-X. I tillegg sender MAP65 nå tilleggsinformasjon til filen azel.dat og tilbyr mulgihet for digital skalering av inngående I/Q-data.

1.2. Konvensjoner i dokumentasjonen

Vi inkluderer skjermbilder som illusterer mange av innstillingene og funksjonene i WSJT-X. Husk at WSJT-X er en applikasjon for flere plattformer: Det detaljerte utseendet til vinduer og brukerkontroller kan være svært forskjellige i Windows-, Linux- eller macOS-miljøer. Den underliggende funksjonaliteten er imidlertid den samme i alle operativsystemer. Der det er ønskelige vil vi gjøre oppmerksom på viktige forskjeller mellom plattformene.

I denne håndboken blir de følgende ikonene brukt for å rette oppmerksomheten mot spesielle informasjonstyper:

Merknader som inneholder opplysninger som kan være interessante for spesielle grupper av brukere.
Tips om programfunksjoner eller egenskaper som ellers kunne blitt oversett.
Advarsel om bruk som kan føre til uønskede konsekvenser.

1.3. Brukergrensesnitt på andre språk

WSJT-X-brukergrensesnittet nå tilgjengelig på mange språk. Når et oversatt brukergrensesnitt er tilgjengelig for datamaskinens standard systemspråk, vil det vises automatisk når programmet starter. Dersom du ønsker det, kan du overstyre språkvalget i brukergrensesnittet ved å starte WSJT-X med en egen innstilling i kommandolinjen. For eksempel, for å starte WSJT-X på spansk skriver du denne kommandoen i ledeteksten:

wsjtx --language es

1.4. Hvordan du kan bidra

WSJT-X er en del av et prosjekt med åpen kildekode, utgitt under GNU General Public License (GPLv3). Hvis du har programmerings- eller dokumentasjonsferdigheter eller har lyst til å bidra til prosjektet på andre måter, ber vi om at du gjør din interesse kjent for utviklingsgruppen. Vi oppfordrer særlig dem med oversettelsesferdigheter til å melde seg frivillig, enten for denne Brukerveiledningen eller for programmets brukergrensesnitt.

Prosjektets arkiv for kildekode kan finnes på SourceForge, og kommunikasjon mellom utviklerne finner sted på e-postgruppen wsjt-devel@lists.sourceforge.net. Meldinger om feil og forslag til nye funksjoner, forbedringer av WSJT-X Brukerhåndbok, etc., kan også sendes dit. Du må bli medlem av gruppen før du kan poste meldinger til e-postlisten.

1.5. Lisens

Før du bruker WSJT-X, vennligst les lisensvilkårene våre her.

2. Systemkrav

  • SSB-transceiver og antenne

  • Datamaskin som kjører Windows 7 eller senere, macOS 10.13 eller senere, eller Linux

  • 1,5 GHz eller raskere CPU og 200 MB tilgjengelig minne; raskere maskiner er bedre

  • Skjerm med oppløsning på minst 1024 x 780

  • Grensesnitt for datamaskin-til-radio ved bruk av en serieport eller tilsvarende USB-utstyr for sende-/mottaveksling, eller CAT-kontroll, eller VOX, alt etter hva som trengs for tilkoblinger mellom din radio og datamaskin

  • Inngangs- og utgangsutstyr for audiosignaler som støttes av ditt operativsystem og som er konfigurert for en samplingsrate på 48000 Hz, 16 bits

  • Audiotilkoblinger eller tilsvarende USB-tilkoblinger mellom transceiver og datamaskin

  • En metode for synkronisering av datamaskinens klokke til UTC innenfor ±1 sekund

3. Installasjon

Installasjonspakker for utgitte versjoner for Windows, Linux, og OS X finnes på hjemmesiden for WSJT. Klikk på linken WSJT-X i venstre marg og velg den riktige pakken for ditt operativsystem.

3.1. Windows

Last ned og start installasjonen av filpakken wsjtx-2.6.0-win32.exe (Win 7 eller senere, 32-bit) eller wsjtx-2.6.0-win64.exe (Win 7 eller senere, 64-bit), ved å følge disse instruksjonene:

  • Installer WSJT-X i sin egen filkatalog, for eksempel C:\WSJTX eller 'C:\WSJT\WSJTX', heller enn å installere programmet i den vanlige katalogen for programmer C:\Program Files ...\WSJTX.

  • Alle programfiler som har med WSJT-X å gjøre er lagret i den valgte installasjonskatalogen og dennes underkataloger.

  • Logger og andre skrivbare filer finnes vanligvis i filkatalogen

C:\Users\<username>\AppData\Local\WSJT-X.

Datamaskinen din kan være satt opp (konfigurert) slik at denne filkatalogen er “usynlig”. Men filkatalogen er der og den er tilgjengelig. Et alternativt (snarvei) filkatalognavn er "%LocalAppData%\WSJT-X\".
  • Den innebygde Windows-funksjonen for tidssynkronisering er vanligvis ikke tilstrekkelig. Vi anbefaler programmet Meinberg NTP Client: se Network Time Protocol Setup for instruksjoner for nedlasting og installasjon. Nylige versjoner av Windows 10 er nå utsendt med en mer kapabel tjeneste for tidssynkronisering mot Internett. Dersom den blir konfigurert på riktig måte, kan også den brukes. Vi anbefaler ikke SNTP-verktøyer for tidsinnstilling eller andre verktøyer som bruker periodisk korreksjon av tiden. WSJT-X krever at PC-klokken er monotont økende og jevnt kontinuerlig.

Det er ikke nok å ha en PC-klokke som ser ut til å være synkronisert. “Monotont økende” betyr at klokken ikke må gjøre hopp bakover. “Jevnt kontinuerlig” betyr at tiden må øke med en nesten konstant rate, uten hopp. Alle nødvendige klokkekorreksjoner må gjøres ved å justere økningsraten, slik at korreksjon av synkroniseringen skjer gradvis.
  • <em>WSJT-X</em> LoTW download TLS error WSJT-X krever installasjon av OpenSSL-biblioteker, og passende biblioteker kan allerede være installert på ditt system. Dersom de ikke er installert, vil du se denne feilmeldingen straks etter oppstart. For å ordne dette må du installere OpenSSL-biblioteker.

    • Du kan laste ned en passende OpenSSL-pakke fra Windows OpenSSL Packages. Du trenger den siste Windows v1.0.2 Lite- versjonen. For 32-bit-utgaven av WSJT-X må du bruke Win32 v1.1.1-versjonen av OpenSSL-biblioteker. For 64-bit-utgaven av WSJT-X må du bruke Win64 v1.1.1-versjonen av OpenSSL-biblioteker. (Merk at du kan installere begge utgaver på et 64-bit-system.) Når dette skrives, er de siste versjonene henholdsvis: Win32 OpenSSL Lite Package og Win64 OpenSSL Lite Package.

    • Installer pakken og aksepter standardinnstillingene, inkludert valget om å kopiere DLL-filene i OpenSSL til Windows sin systemkatalog. Det er ingen plikt til å donere penger til Open SSL-prosjektet, så du kan fjerne alle avkryssingsalternativer om donasjoner, om du ønsker det.

Hvis du fortsatt får den samme nettverksfeilen etter å ha installert OpenSSL-biblioteker, så må du også installere komponenten Microsoft VC++ 2013 Redistributable. Fra nedlastingssiden velger du filen vcredist_x86.exe for bruk med 32-bit WSJT-X eller vcredist_x64.exe for 64-bit-utgaven. Deretter kjører du den nedlastede filen for å installere den.
Hvis du ikke kan installere OpenSSL-bibliotekene eller ikke har internettforbindelse på den datamaskinen du bruker for å kjøre WSJT-X 2.3, kan du laste ned LoTW-filen manuelt. Gå til https://lotw.arrl.org/lotw-user-activity.csv i en nettleser, last ned filen, flytt den så til filkatalogen for WSJT-X sine loggfiler. Denne filkatalogen kan åpnes ved å velge File | Open log directory i hovedmenyen.
  • WSJT-X forventer at lydkortet ditt gjør sin råsampling på 48000 Hz. For å være sikker på dette vil være riktig når du kjører nylige versjoner av Windows, må du åpne datamaskinens Kontrollpanel (engelskspråklig Windows: Control Panel) og velge Lyd (Sound) eller Lydkontrollpanel og etter tur velge fanene for Innspilling (Recording) og Avspilling (Playback). Klikk på Egenskaper (Properties), deretter Avansert (Advanced), og velg 16 bit, 48000 Hz (DVD-kvalitet). Skru av alle lydforbedringsfunksjoner for disse enhetene.

  • Du kan avinstallere WSJT-X ved å klikke Avinstaller (Uninstall)-linken i Windows Start-menyen, eller ved å bruke Avinstaller eller endre et program (Uninstall a Program) i Windows Kontrollpanel Programmer og funksjoner (Windows Control Panel Programs and Functions) eller i Innstillinger Apper og funksjoner (Settings Apps and Features) i Windows 10.

3.2. Linux

Debian, Ubuntu og andre Debian-baserte systemer inkludert Raspberry Pi OS:

Prosjektgruppen utgir binære installasjonspakker som er målrettet for én samtidig versjon av en Linux-distribusjon. Selv om disse virker på nye Linux-versjoner eller til og med på forskjellige distribusjoner, så er det usannsynlig at de vil virke på eldre versjoner. Undersøk merknadene som følger utgivelsen angående detaljer om hvilke Linux-distribusjoner og -versjoner som passer for utgivelsen. Dersom den binære pakken ikke er kompatibel med din Linux-distribusjon eller versjon, må du bygge applikasjonen fra kildekoden.
  • 64-bit Intel/AMD: wsjtx_2.6.0_amd64.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.6.0_amd64.deb
  • 32-bit ARM hardware FP: wsjtx_2.6.0_armhf.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.6.0_armhf.deb
  • 64-bit ARM: wsjtx_2.6.0_arm64.deb

    • For å installere:

      sudo dpkg -i wsjtx_2.6.0_arm64.deb
  • Avinstallering for alle ovennevnte plattformer:

    sudo dpkg -P wsjtx

Det kan også hende at du må iverksette den følgende kommandoen i en terminal:

sudo apt install libgfortran5 libqt5widgets5 libqt5network5 \
     libqt5printsupport5 libqt5multimedia5-plugins libqt5serialport5 \
     libqt5sql5-sqlite libfftw3-single3 libgomp1 libboost-all-dev \
     libusb-1.0-0 libportaudio2

Fedora, CentOS, Red Hat og andre rpm-baserte systemer:

  • 64-bit: wsjtx-2.6.0-x86_64.rpm

    • For å installere:

      sudo rpm -i wsjtx-2.6.0-rc4-x86_64.rpm
    • Avinstallering for alle ovennevnte plattformer:

      sudo rpm -e wsjtx

Det kan også hende at du må iverksette den følgende kommandoen i en terminal:

sudo dnf install libgfortran fftw-libs-single qt5-qtbase \
     qt5-qtmultimedia qt5-qtserialport qt5-qtsvg \
     qt5-qtserialport libgomp boost libusbx portaudio

3.3. OS X og macOS

OS X 10.13 og senere versjoner: Last ned filen wsjtx-2.6.0-Darwin.dmg til ditt skrivebord, dobbeltklikk på filen og undersøk ReadMe-filen for viktige installasjonsmerknader.

Hvis du allerede har installert en tidligere versjon, kan du bevare den ved å endre navnet på den tidligere filen i filkatalogen Applications (for eksempel fra WSJT-X til WSJT-X_2.2). Du kan så gå videre til installasjonsfasen.

Merk deg også det følgende:

  • Bruk Mac-ens tjeneste Audio MIDI Setup for å konfigurere ditt lydkort for 48000 Hz, to kanaler, 16-bit format.

Hvis du bruker macOS med eksternt audioutstyr og opplever at "Tx audio" spontant bytter til lydenheten på datamaskinens hovedkort etter noen få sendinger, kan du prøve å sette samplingsfrekvensen til 44100 Hz i stedet for den ellers anbefalte 48000 Hz.
  • Bruk System Preferences for å velge en ekstern tidskilde for å holde systemklokken din synkronisert til UTC.

  • For å avinstallere programmet kan du helt enkelt dra WSJT-X-applikasjonen fra Applications til Trash Can.

4. Innstillinger

Velg Settings fra File-menyen eller ved trykke på F2-tasten. (På Macintosh velger du Preferences fra WSJT-X-menyen, eller bruk tastatursnarveien Cmd+,). De følgende avsnittene beskriver oppsettalternativer som er tilgjengelige på hver av de åtte fanene som du kan velge nær toppen av hovedvinduet.

4.1. Fanen General

Velg fanen General i Settings-vinduet. Under Station Details skriver du inn kallesignal, Maidenhead-lokator (helst lokator med 6 karakterer) og IARU Region-nummer. Region 1 er Europa, Afrika, Midtøsten og Nord-Asia; Region 2 er Nord- og Sør-Amerika, og Region 3 er Sør-Asia og Stillehavet. Denne informasjonen vil være tilstrekkelig for innledende tester.

Settings Window

Meningen med de gjenstående valgene på General-fanen skulle være selvforklarende etter at du har brukt WSJT-X i noen QSO-er. Du kan komme tilbake senere og endre valgene slik du måtte foretrekke.

Hvis du bruker et kallesignal med et tilleggsprefiks eller -suffiks, eller ønsker å kjøre en stasjon som bruker et slikt kallesignal, bør du absolutt lese avsnittet om Ikke-standard kallesignaler.
Krysser du av for Enable VHF/UHF/Microwave features vil du skru av JT65-egenskapen for bredbånds multidekoding. I de fleste situasjoner bør du skru av denne funksjonen når du opererer på HF.

4.2. Fanen Radio

WSJT-X tilbyr CAT-kontroll (CAT = Computer Aided Transceiver) av aktuelle egenskaper ved de fleste moderne transceivere. For å konfigurere programmet for din radio velger du fanen Radio.

Radio Tab
  • Velg din radiotype fra nedtrekkslisten merket Rig, eller None dersom du ikke ønsker å bruke CAT-kontroll.

    • Alternativt, hvis du har konfigurert stasjonen for å bli styrt av DX Lab Suite Commander, Flrig, Ham Radio Deluxe, Hamlib NET rigctl eller Omni-Rig, kan du velge et av disse programnavnene fra listen under Rig. I disse tilfellene vil innskrivingsfeltet rett under CAT Control bli omdøpt til Network Server. La dette feltet stå åpent dersom du ønsker å bruke kontrollprogrammets standardinnstillinger, når kontrollprogrammet kjøres fra samme datamaskin som WSJT-X. Dersom styringsprogrammet kjøres på en annen datamaskin og/eller port, må du oppgi det her. Før musepekeren over innskrivningsfeltet for å se de nødvendige formateringsdetaljene.

    • Velg Omni-Rig Rig 1 eller Omni-Rig Rig 2 for å koble til en Omni-Rig-server som er installert på samme datamaskin. Omni-Rig vil bli startet automatisk av WSJT-X.

    Omni-Rig er kun tilgjengelig for Windows.
  • Sett Poll Interval til det ønskede intervall for WSJT-X å forespørre radioen din om styringssignal. For de fleste radioer vil et lavt tall (for eksempel 1 – 3 s) være passende.

  • CAT-kontroll: For at WSJT-X skal kontrollere radioen direkte heller enn gjennom et annet program, må du gjøre de følgende innstillingene:

    • Velg den Serial Port eller Network Server som inneholder det serieportnummeret som brukes for å kommunisere med din radio.

      En spesiell verdi for USB er tilgjengelig for spesialtilpassede USB-enheter, eksempelvis slike som brukes av enkelte SDR-sett. Dette er ikke den samme virtuelle serieport som oppstår når transceivere og CAT-grensesnitt kobles til med USB-kabel. For slike USB-tilkoblede transceivere og CAT-grensesnitt må du bruke den COM-port eller serieport som henviser til disse.
    • Serial Port Parameters: Sett inn verdier for Baud Rate, Data Bits, Stop Bits og Handshake-metode. Sjekk radioens brukerhåndbok for å finne de riktige parameterverdiene.

    CAT-grensesnitt som krever "handshaking" vil ikke respondere før den riktige Handshake-innstillingen er satt.
    • Force Control Lines: Noen få stasjonsoppsett krever at CAT-serieportens kontrollinjer for RTS og/eller DTR tvinges til å stå innstilt som "high" eller "low". Kryss av disse rutene bare dersom du er sikker på de er nødvendige (for eksempel for å levere strøm til radioens seriegrensesnitt).

  • PTT Method: Velg VOX, CAT, DTR eller RTS som den ønskede metoden for sende-/mottaveksling. Hvis ditt valg er DTR eller RTS, velger du den ønskede serieporten (som kan være den samme serieporten som brukes til CAT-kontroll.

    Når du bruker en mellomliggende (proxy) applikasjon for riggkontroll, er CAT vanligvis det riktige valget for PTT Method under forutsetning av at den mellomliggende applikasjonen selv er i stand til å nøkle transceiveren på egen hånd.
  • Transmit Audio Source: Noen radioer tillater at du velger den tilkoblingen som vil ta imot det audiosignalet som skal sendes ut (Tx audio). Dersom dette valget er aktivert, velger du Rear/Data eller Front/Mic.

  • Mode: WSJT-X bruker øvre sidebåndsmodus for både sending og mottak. Velg USB eller velg Data/Pkt dersom din radio tilbyr en slik mulighet og bruker den til å aktivere audiolinjeinngangen på radioens bakre panel. Noen radioer tilbyr også bredere og/eller flatere passbånd når de settes til modusen Data/Pkt. Velg None dersom du ikke ønsker at WSJT-X skal endre radioens Mode-innstilling.

  • Split Operation: Betydelige fordeler oppstår når du bruker Split-modus (separate VFO-er for mottak (Rx) og sending (Tx)), dersom radioen din støtter det. Dersom radioen ikke gjør det, kan WSJT-X etterligne slik operasjon. Begge metoder vil resultere i et renere utsendt signal ved at det utsendte audiosignalet alltid holdes i området 1500 til 2000 Hz, slik at harmoniske audiosignal ikke kan slippe gjennom senderens sidebåndsfilter. Velg Rig for å bruke radioens Split-modus, eller Fake It for å få WSJT-X til å justere VFO-frekvensen når sende-/mottaveksling skjer. Velg None dersom du ikke ønsker å bruke splittoperasjon.

Når alle nødvendige innstillinger er gjort, klikker du på Test CAT for å teste kommunikasjonen mellom WSJT-X og din radio. Knappen skal skifte farge til grønn for å vise at kommunikasjon er etablert på riktig måte. Dersom CAT-kontrolltesten feiler, blir knappen rød og viser en feilmelding. Etter en vellykket CAT-test, trykk Test PTT-knappen for å bekrefte at din valgte metode for sende-/mottakontroll virker slik den skal. Knappen blir rød dersom nøkling av radioen virker som den skal. (Hvis du valgte VOX som PTT Method, kan du teste S/M-vekslingen senere ved å bruke Tune-knappen i hovedvinduet.)

4.3. Fanen Audio

Velg fanen Audio for å konfigurere ditt lydsystem.

_WSJT-X_ Audio Configuration Screen
  • Soundcard: Velg de audioenhetene som skal brukes til Input og Output. Vanligvis vil Mono-innstillingene være tilstrekkelig, men i spesielle tilfeller kan du velge Left, Right eller Both stereokanaler.

    • Vær sikker på at audioenheten din er konfigurert til å sample på 48000 Hz, 16 bits.

      Dersom du velger den audioenheten som også er standard audioenhet for din datamaskin, må du være sikker på at alle systemlyder er skrudd av, for å forhindre at du sender dem ut på luften uten å være klar over det.
      Windows 7 og senere Windows-versjoner kan komme til å konfigurere audioenheter ved bruk av Texas Instruments PCM2900 series CODEC for mikrofoninngangen heller enn linjeinngangen. (Denne brikken er brukt i mange radioer med innbygde USB CODEC-er, så vel som i forskjellige andre audiogrensesnitt.) Dersom du bruker en slik enhet, må du være sikker på at du har satt mikrofonnivået under Egenskaper i Lydkontroll Innspilling (Recording Device Properties) til 0 dB.
  • Save Directory: WSJT-X kan lagre sine mottatte audiosekvenser som .wav-filer. Det er satt opp en standard filkatalog for disse filene, men du kan velge en annen filkatalog dersom du ønsker det.

  • AzEl Directory: En fil kalt azel.dat vil dukke opp i den spesifiserte filkatalogen. Filen inneholder informasjon som kan brukes i et annet program for automatisk sporing av solen og månen, så vel som for kalkulering av Doppler-skift for det oppgitte EME-signalveien. Filen blir oppdatert en gang hvert sekund når vinduet Astronomical Data blir vist.

  • Remember power settings by band: Avkryssing av hver av disse gjøre at WSJT-X husker innstillingen for Pwr-glidebyteren for den aktuelle operasjonen for hvert enkelt bånd. For eksempel, når Tune blir avkrysset her og du klikker på Tune-knappen i hovedvinduet, så vil glidebryteren for effekt endre seg til den siste innstillingen som ble brukt for Tune på det båndet som er i bruk.

4.4. Fanen Tx Macros

Tx Macros er et hjelpemiddel for å sende korte og hyppig brukte fritekstmeldinger som i eksemplene vist nedenfor.

Tx Macros Screen
  • For å legge til en ny melding på listen over makroer, skriver du den ønskede teksten i innskrivingsfeltet øverst og så klikker du på Add.

  • li>

    Husk at en sendt fritekstmelding er begrenset til 13 karakterer, inkludert mellomrom.

  • For å fjerne en uønsket melding, klikker du på meldingen og så på Delete.

  • Du kan endre rekkefølgen på makromeldingene ved å bruke trekk-og-slipp. Den nye rekkefølgen vil bli bevart når WSJT-X blir startet på nytt.

  • Meldinger kan også legges til fra Tx5-feltet på fane 1 i hovedvinduet eller Free msg-feltet på fane 2. Meldingen lagrer seg som my makro når du trykker [Enter] etter at meldingen er skrevet inn.

  • Dersom det første ordet i en melding er $DXCALL (eller $DX i forkortet form), så vil dette ordet ved sending bli erstattet med basiskallesignalet i DxCall-feltet.

4.5. Fanen Reporting

Reporting Screen
  • Logging: Velg det alternativet du måtte ønske fra denne gruppen. Operatører på en multioperatørstasjon kan registrere sine egne hjemmekallesignal under Op Call.

  • Network Services: Kryss av for Enable PSK Reporter Spotting dersom du vil sende mottaksrapporter til karttjenesten PSK Reporter.

  • UDP Server: Denne gruppen av alternativer kontrollerer nettverksnavnet eller den adressen og portnummeret som brukes for å utveksle informasjon med en tredjepartsapplikasjon som arbeider sammen med WSJT-X. Utvekslet informasjon omfatter dekodede meldinger, generell programstatus, loggede QSO-er, utheving av kallesignal i WSJT-X sitt båndaktivitetsvindu, og begrensede funksjoner for å starte en QSO som svar på CQ- eller QRZ-meldinger. Alle detaljer om protokollen kan finnes i kommentarene øverst i denne filen i kildekodelageret: https://sourceforge.net/p/wsjt/wsjtx/ci/master/tree/Network/NetworkMessage.hpp

Feltene Outgoing interfaces og Multicast TTL er bare til stede når en IP-adresse for en multicast-gruppe er skrevet inn i UDP Server-feltet.

Programmer som JTAlert bruker UDP Server-funksjonen for å skaffe seg informasjon fra ett eller flere kjørende WSJT-X-programmer. Hvis du bruker JTAlert for å kontrollere WSJT-X, må du huske på å krysse av i boksen Accept UDP requests.

4.6. Fanen Frequencies

Som standardinnstilling inneholder tabellen under Working Frequencies en liste over de frekvenser som vanligvis brukes for modusene FT8, JT4, JT9, JT65, MSK144, WSPR og Echo. Disse vanlige frekvensene kan endres over tid eller ved at brukere foretrekker andre frekvenser. Du kan endre frekvenstabellen slik du måtte ønske.

Frequency Screen
  • For å endre en oppført frekvens kan du dobbeltklikke for å redigere den, skrive en ønsket frekvens i MHz eller velge nedtrekkslisten over redigeringsalternativer. Deretter kan du trykke Enter på tastaturet. Du kan merke en oppføring som Preferred, gi oppføringen et eget navn, angi en Start- og End-dato og -tid for når oppføringen skal vises i båndvalgkontrollen i hovedvinduet. Programmet vil formatere dine endrede oppføringer på riktig måte.

  • For å legge til en ny oppføring kan du høyreklikke hvor som helst på frekvenstabellen og velge Insert. Skriv inn de ønskede opplysningene klikk OK. Tabellen kan inneholde mer enn én frekvens for en gitt modus eller bånd.

  • For å slette en oppføring høyreklikker du på den og velger Delete. Flere registreringer kan slettes samtidig ved å markere dem før du høyreklikker.

  • For å gjenopprette tabellen til standardinnstilling kan du høyreklikke hvor som helst i tabellen og klikke Reset-knappen.

Andre og mer avanserte vedlikeholdstiltak er tilgjengelige på hurtigmenyen som dukker opp ved høyreklikk. Disse skulle være selvforklarende.

Frequency Calibration: Dersom du har kalibrert radioen din ved bruk av WWV eller andre pålitelige frekvensreferanser, eller kanskje ved bruk av teknikken beskrevet i Accurate Frequency Measurements with your WSPR Setup, kan du legge inn de målte verdiene for Intercept A og Slope B i likningen

Dial error = A + B*f

der “Dial error” og A er i Hz, f er frekvens i MHz, og B er i deler per million (ppm, parts per million). Frekvensverdier som blir sendt til og mottatt fra radioen vil da bli justert slik at de frekvenser som vises av WSJT-X er nøyaktige.

Station Information: Du kan lagre informasjon om Band, Offset og Antenna Description for din stasjon. Antenneinformasjonen vil bli inkludert i mottaksrapporter som sendes til PSK Reporter. Standardinnstillingen er at frekvensavviket for hvert bånd er null. Avvik som ikke er null kan legges til dersom (for eksempel) en transverter er i bruk.

  • For å forenkle ting kan det hende at du ønsker å slette uønskede bånd  —  for eksempel bånd som du ikke har utstyr for. Klikk da på en Frequency-oppføring og skriv Ctrl+A for å “velge alle”, og dra-og-slipp oppføringen mellom linjene i tabellen for Station Information. Da kan du legge til eventuelle transverter-avvik og antennedetaljer.

  • For å unngå å måtte skrive inn den samme informasjonen mange ganger, kan du dra-og-slippe oppføringer mellom linjene i tabellen for Station Information.

  • Når alle innstillinger er konfigurert slik du liker det, klikker du OK for å gjøre deg ferdig med Settings-vinduet.

4.7. Fanen Colors

Colors Screen
Fargeutheving av dekodede signaler
  • WSJT-X bruker farger for å utheve dekodede CQ-meldinger av spesiell interesse. Kryss av i ruten Show DXCC, grid, and worked-before status på fanen Settings | General, og i de rutene som måtte være av interesse for deg på fanen Colors. Du kan dra en linje oppover eller nedover for å gi den høyere eller lavere logisk prioritet. Høyreklikk hvilken som helst linje for å velge en ny forgrunns- eller bakgrunnsfarge. Forgrunns- og bakgrunnsfarger velges hver for seg, og nøye valg av forgrunn, bakgrunn og prioritet kan gi deg to ulike indikasjoner om du har kjørt stasjonen tidligere.

  • Dersom du vil tilbakestille alle fargeinnstillingene til standardinnstillinger trykker på Reset Highlighting-knappen.

  • Kryss av for Highlight by Mode dersom du ønsker at statusen for "kjørt tidligere" skal vises per modus.

  • Kryss av for Only grid Fields sought hvis du bare er interesserte Felt-lokatoren (de to første karakteren i lokatoren) heller enn den fire karakterers Storrute-lokatoren.

  • Kryss av for Include extra WAE entities hvis du er interessert i de ekstra "land"-enhetene som er definerte for DARC WAE- og CQ Marathon-utmerkelser.

  • Statusen for "kjørt tidligere" beregnes fra filen fra WSJT-X ADIF Logging. Du kan bytte ut ADIF-loggfilen fra WSJT-X med en som du har eksportert fra din stasjons loggprogram. Rescan ADIF Log gjenoppbygger WSJT-X sine indekser for "kjørt tidligere" med den aktuelle ADIF-loggfilen.

    Loggoppføring WSJT-X sin ADIF-fil må inneholde "CALL"-feltet. Feltene "BAND", "MODE" og "GRIDSQUARE" er valgfrie avhengig av dine mål for DX-ing. Data for DXCC-enhet, kontinent, CQ-sone og ITU-sone for ulike kallesignalprefikser og andre velkjente overstyringer av disse, hentes fra databasen cty.dat som blir nedlastet sammen med WSJT-X (Se Logging for detaljer).
Validering av brukere av Logbook of The World

Stasjoner som har lastet opp sine logger til ARRL LoTW sin elektroniske tjeneste for QSL-verifisering kan utheves. Dataene som brukes for å bekrefte dette er tilgjengelige på internett.

  • Knappen Fetch Now vil laste ned et ferskt datasett fra Users CSV file URL. Normalt oppdaterer LoTW-gruppen dette datumet hver uke.

  • Du kan tilpasse Age of last upload less than til en periode som begrenser hvor lenge siden stasjonen sist kan ha lastet opp loggen sin til LoTW, for at utheving skal vises.

4.8. Fanen Advanced

Settings Advanced

JT65 VHF/UHF/Microwave decoding parameters

  • Random erasure patterns skalerer logaritmisk antallet kvasi-tilfeldige forsøk som benyttes av Franke-Taylor JT65-dekoderen. Høyere tall gir litt bedre følsomhet, men tar litt lenger tid. For de fleste formål vil 6 eller 7 være en god innstilling.

  • Aggressive decoding level setter terskelverdien for akseptable dekodinger når Deep Search brukes. Høyere tall vil vise resultater med lavere konfidensnivå (flere dekodinger, men høyere risiko for feildekodinger).

  • Kryss av i ruten for Two-pass decoding for å aktivere et andre dekodingspass etter at signalene som frembringer dekodingen i første dekodingspass er trukket fra den mottatte datastrømmen.

Miscellaneous

  • Sett inn et positivt tall i Degrade S/N of .wav file for å legge til kjente mengder kvasi-tilfeldig støy til data som leses fra en .wav-fil. For å sikre at den resulterende signal/støy-svekkelsen er nær det ønskede antall dB, setter du Receiver bandwidth til ditt beste anslag for mottakerens effektive støybåndbredde.

  • Sett Tx delay til et tall som er høyere enn standardinnstillingen på 0,2 s for å skape en større forsinkelse mellom utførelsen av en kommando for å aktivere PTT og igangsettelsen av utsendt audiosignal.

    For å ta vare på dine releer for sending/mottak og din eksterne forforsterker, anbefaler vi sterkt å bruke en sekvensstyringsenhet (sequencer) og å teste at inn-/utkoblingsrekkefølgen er riktig.
  • Kryss av for x 2 Tone spacing eller x 4 Tone spacing for å generere utgående audiosignal (Tx audio) med to eller fire ganger normal toneavstand. Denne egenskapen er tenkt brukt med spesielle sendere for LF/MF som dividerer de genererte frekvensene med 2 eller 4 som en del av sendeprosessen.

Special Operating Activity

  • Kryss av i denne ruten og velg aktivitetstype for å aktivere automatisk generering av spesielle meldingsformater for konkurranser og DX-pedisjoner. For ARRL Field Day skriver du inn din operasjonsklasse og ARRL/RAC section; for FT Roundup skriver du inn din stat eller provins. Bruk “DX” for section eller state dersom du ikke befinner deg i USA eller Canada. I FT Roundup må stasjoner i Alaska og Hawaii skrive inn “DX”.

  • Kryss av for Fox dersom du er en DX-pedisjonsstasjon som opererer i FT8 DX-pedisjonsmodus. Kryss av for Hound dersom du ønsker å gjennomføre QSO-er med en slik Fox. Vær sikker på at du har lest nøye gjennom operasjonsinstruksene i FT8 DX-pedisjonsmodus Brukerveiledning.

4.9. Mørk stil

En valgfri Mørk stil er tilgjengelig. For at den skal fungere effektivt, vil det trolig være formålstjenlig å endre fargeinnstillingene dine. I Windows eller Linux kan du starte programmet fra Kjør-vinduet ved bruk av følgende kommando, eller ved å endre WSJT-X-snarveien på skrivebordet tilsvarende:

wsjtx --stylesheet :/qdarkstyle/style.qss

I macOS kan du skrive inn den følgende kommandoeen fra en terminal:

open /Applications/wsjtx.app --args -stylesheet :/qdarkstyle/style.qss

Ved bruk av grensesnittene Unity eller GNOME i Linux vil de følgende kommandoene oppdatere oppstarten av WSJT-X:

sed '/Exec=wsjtx/ s/$/ -stylesheet :\/qdarkstyle\/style.qss/' \
  /usr/share/applications/wsjtx.desktop >~/.local/share/applications/wsjtx.desktop
update-desktop-database ~/.local/share/applications/

Avhengig av ditt operativsystem vil hovedvinduet i WSJT-X se noenlunde slik ut:

Windows Dark

5. Innstillinger for transceiver

Mottakerens støynivå
  • Hvis den ikke allerede er uthevet i grønt, klikker du på Monitor-knappen for å starte normal mottaksoperasjon.

  • Vær sikker på at transceiveren din er innstilt på USB- (eller USB Data)-modus.

  • Bruk mottakerens kontroller for signalstyrke og/eller datamaskinens kontroller for audiomikser for å sette nivået for bakgrunnsstøy (skalaen på nedre venstre del av hovedvinduet) til omtrent 30 dB når ingen signaler finnes. Det er vanligvis best å skru av AGC eller å redusere RF-signalforsterkningen (RF Gain) for at AGC skal aktiveres minst mulig.

    Datamaskinens audiomikser har normalt to glidebrytere, en for hver applikasjon som er tilkoblet datamaskinen, som bør settes til maksimum (0dB FS) siden den ikke kan hjelpe med forvrengning fra svært høye eller lave inngangsnivåer fra din mottaker, og en annen for Master-nivå som er analogt dempeledd på lydkortet før analog-til-digitalkonverteren (ADC). Master-nivået kan benyttes til å justere signalnivået som mottas av WSJT-X.
Båndbredde og frekvenssetting
  • Dersom din transceiver tilbyr mer enn én båndbreddeinnstilling i USB-modus, kan det være en fordel å velge den som har størst mulig båndbredde, opp til omtrent 5 kHz.

  • Dersom du kun har et standard SSB-filter, vil du ikke være i stand til å vise mer enn omtrent 2,7 kHz båndbredde. Avhengig av den nøyaktige frekvensinnstillingen vil du på HF-båndene være i stand til å vise hele subbåndet som vanligvis brukes for en modus.

Audionivå for senderen
  • Klikk på Tune-knappen i hovedvinduet for å sette radioen i sendemodus og generere en stabil audiotone.

  • Lytt til den genererte audiotonen ved hjelp av radioens Monitor-funksjon. Den utsendte tonen skal være fullstendig glatt, uten noen klikk eller bortfall. Forsikr deg om at dette er riktig også når du samtidig bruker datamaskinen til å gjøre andre oppgaver som e-post, internettsøk, etc.

  • Juster Pwr-glidebryteren (på høyre kant av hovedvinduet) nedover fra sitt maksimum inntil RF-utgangssignalet fra senderen faller litt. Dette er generelt et passende nivå for audiodrivsignalet.

  • Klikk en gang til på Tune-knappen eller klikk på Halt Tx for å stoppe testsendingen.

6. Opplæring i grunnleggende bruk

Denne seksjonen gir en innføring i grunnleggende brukerkontroll og hvordan WSJT-X-programmet oppfører seg, med særlig vekt på FT8-modusen. Vi anbefaler at alle brukere bør gå gjennom hele den HF-orienterte opplæringen, fortrinnsvis mens man sitter ved radioen.

De følgende kapitlene inneholder ytterligere detaljer om Gjennomføring av QSO-er, WSPR-modus og Funksjoner for VHF+.

6.1. Nedlasting av eksempelmeldinger

De følgende skrittene vil laste ned lydeksempler av Wave-filer som opprinnelig ble tatt opp av WSJT-X. Disse filene kan leses og behandles av WSJT-X for å simulere operasjon i realtid.

  • Velg Download samples…​ fra Help-menyen.

  • Last ned noen eller alle de tilgjengelige eksempelfilene ved å bruke avkryssingsboksene i vinduet vist nedenfor. For denne opplæringen vil du trenge i alle fall FT8-filene.

Download Samples

6.2. Innstillinger for Wide Graph

WSJT-X sitt Wide Graph-vindu viser frekvensspekteret i det mottatte audiosignalet. Vanligvis viser den øverste delen av vinduet et fossefall av frekvensspekteret (et spektrogram) samt et linjeplott av det nåtidig eller gjennomsnittlig spektrum. Kontrollene på bunnen av vinduet brukes til å sette opp det audiofrekvensområdet som vises, fargepaletten og skaleringen av spektrumvisningen. En kontroll nede på høyre side av Wide Graph-vinduet (vist som Spec nn%) lar deg kontrollere hvor stor vertikal andel som benyttes av linjeplottet av spektrumet. Det er viktig å sette passende nedre og øvre grenser for audiosignalet i Wide Graph-vinduet fordi disse grensene definerer vinduet for FT-dekoderens søk etter signaler for dekoding. I denne opplæringen vil grensene settes til å dekke området 300-3300 Hz:

  • Set Start = 100 Hz.

  • Set Bins/Pixel = 5. Lavere/høyerer verdier gjør at Wide Graph dekker et mindre/større frekvensområde.

  • Bruk musen for å ta tak i venstre eller høyre kant av Wide Graph, og juster bredden slik at øvre frekvensgrense er omtrent 3300 Hz.

N Avg-innstillingen kontrollerer hvor mange spektra som inngår i gjennomsnittsberegningen for å tegne hver linje i spektrogrammet. Lavere verdier gjør at spektrogrammet oppdaterer seg oftere, som medfører at signalene spres mer ut i vertikal (tids-) retning. På den andre siden vil høyere verdier gjøre det enklere å fange opp veldig svake signaler:

  • Set N Avg = 2.

Palette-innstillingen kontrollerer fargene som brukes i spektrogrammet:

  • Set Palette = Fldigi

Når Flatten er avkrysset, forsøker WSJT-X å korrigere for stigning og kurvatur i formen på mottakerens passband.

  • Flatten = avkrysset

Linjeplottet kan innstilles enten til å vise det nåtidige (ikke gjennomsnittsberegnede) spekteret eller det kumulative (gjennomsnittsberegnede) spekteret:

  • Velg Cumulative for visning av data

  • Sett glideskalaene for Gain og Zero for fossefallet og spekteret nær midten av skalaen

Spec nn%-innstillingen bestemmer hvor stor vertikal andel av Wide Graph som vil bli brukt av linjeplottet av spekteret. Setter du Spec til 0, vil linjeplottet forsvinne, mens en innstilling på 100 vil fjerne spektrogrammet og bare vise linjeplottet:

  • Sett Spec = 50%

6.3. FT8

Hovedvinduet:
  • Klikk på Stopknappen i hovedvinduet for å stanse all datainnhenting.

  • Velg FT8 fra Mode-menyen og Deep fra Decode-menyen.

  • Dobbeltklikk på Erase for å tømme begge tekstvinduene.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg File | Open log directory og finn fram til ...\save\samples\FT8\210703_133430.wav. Fossefallet og Band Activity/Rx Frequency-vinduene skulle da windows should look something like the following screen shots:

  • Du kan late som du er K1JT ved å skrive inn dette kallesignalet midlertidig som My Call i fanen Settings | General. Dine resultater skulle da bli identiske med dem som vises i skjermbildet nedenfor. Glem ikke å forandre My Call tilbake til ditt eget kallesignal når du er ferdig!

Wide Graph Decode 210703_133430
ft8 decodes
Oversikt over dekoding

Dekoding finner sted på slutten av en mottakssekvens. Når Decode er satt til Deep, vil det bli gjort tre dekodingsforsøk og Decode-knappen i hovedvinduet will lyse opp tre ganger, en gang for hver gjennomgang. Det første dekodingsforsøket i hver gjennomgang blir gjort på den valgte mottaksfrekvensen, som vises med den U-formede grønne markøren på frekvensskalaen for fossefallet. Resultatene vises både i det venstre (Band Activity) vinduet. Det høyre (Rx Frequency) tekstvinduet viser alle dekodinger som er oppnådd på den gjeldende mottaksfrekvensen sammen med alle dokdinger som er adrsessert til My Call (K1JT i dette tilfellet). Den røde markøren på fossefallskalaen viser din sendefrekvens.

Tjueen FT8-signaler er dekodet i eksempelfilen. Antallet dekodinger. Antallet dekodinger vises i en firkant på nederst i hovedvinduet. Da denne filen ble tatt opp holdt HA4WA på å avslutte en QSO med K1JT, og hans 73-melding vises i rødt fordi den er adressert til My Call (K1JT i dette tilfellet). Som standardinnstilling blir alle linjer som inneholder CQ uthevet i grønt, og linjer som inneholder My Call (i dette tilfelle K1JT) utheves i rødt. Legg merke til at K1JT blir kalt opp av to stasjoner: HA0DU og EA3AGB.

Kontroller for dekoding

For å få litt følelse for kontroller som ofte brukes når du gjennomfører QSO-er, kan du prøve å dobbeltklikke med musen på de dekodede tekstlinjene og på spektrumvisningen av fossefallet. Da bør du kunne få bekreftet at det følgende skjer:

  • Dobbeltklikk på en av de dekodede linjene som utheves i grønt. Disse handlingene gir følgende resultat:

    • Kallesignal og lokator for den stasjonen som kaller CQ kopieres til innskrivingsfeltene DX Call og DX Grid.

    • Meldinger genereres for en standard minimums-QSO.

    • Kryss i ruten Tx even settes inn eller slettes på rett måte, slik at du vil sende i de riktige (odde eller like) minuttene.

    • Markøren for mottaksfrekvens flyttes til sendefrekvensen for CQ-stasjonen.

    • Du kan endre virkningen av dobbeltklikk ved å holde nede Skift-tasten slik at bare sendefrekvensen endres eller ved å holde nede Ctrl-tasten for å flytte både mottaks- og sendefrekvensene. På en Mac-datamaskin bruker du command-tasten i stedet for Ctrl.

    • I tillegg, dersom du krysser av for Double-click on call sets Tx enable> i fanen Settings | General, så vil Enable Tx bli aktivert slik at en sending vil starteautomatisk på det riktige tidspunktet.

    Du kan hindre at sendefrekvensen endres hvis du krysser av i ruten Hold Tx Freq.
  • Dobbeltklikk på den dekodede meldingen K1JT HA0DU KN07, uthevet i rødt. Resultatene vil være tilsvarende som i forrige steg. Sendefrekvensen (rød markør) flyttes ikke uten at Shift eller Ctrl holdes nede. Meldinger uthevet i rødt kommer vanligvis som svar på ditt eget CQ eller fra en som kaller straks du slutter å sende (halekaller, tail-ender), og du vil sannsynligvis ønske at din sendefrekvens forblir der den var.

  • Klikk med musen hvor som helst på fossefallvisningen. Den grønne markøren for mottaksfrekvens vil hoppe til din valgte frekvens, og kontrollen for mottaksfrekvens i hovedvinduet vil bli oppdatert tilsvarende.

  • Gjør det samme mens du holder nede Shift-tasten. Nå vil den røde sendefrekvensmarkøren og dens tilhørende kontroll i hovedvinduet følge dine frekvensvalg.

  • Gjør det samme mens du holder nede Ctrl-tasten. Nå vil begge de fargede markørene og begge tallboksene følge dine valg.

  • Dobbeltklikking på hvilken som helst frekvens på fossefallet gjør alle de tingene som nettopp er beskrevet og aktiverer også dekoderen i et lite område rundt mottaksfrekvensen. For å dekode et spesielt signal, kan du dobbeltklikke nær den venstre kanten på signalets spor i fossefallet.

  • Ctrl-dobbeltklikk på et signal for for å sette både mottaks- og sendefrekvensen og dekode på den nye frekvensen.

  • Klikk Erase for å tømme det høyre vinduet.

  • Dobbeltklikk Erase for å tømme begge vinduer.

For å unngå QRM fra konkurrerende kallere vil det vanligvis være best å besvare et CQ på en annen frekvens enn den som brukes av den stasjonen som kaller CQ. Det samme gjelder når du halekaller (tail-end) på en annen QSO. Velg en sendefrekvens som ser ut til å være ledig. Det kan være smart å krysse av i ruten for Hold Tx Freq.
Tastatursnarveiene Shift+F11 og Shift+F12 gir deg en enkel måte å flytte din sendefrekvens nedover eller oppover i steg på 60 Hz.
Glidebrytere og rullekontroller reagerer når du trykker på Arrow- og Page Up/Down-tastene, med større bevegelsessteg når du bruker Page-kontrollene. Du kan også skrive inn tall direkte i rullekontrollene eller bruke musehjulet.
En nettbasert FT8 Operating Guide av ZL2IFB tilbyr mange tilleggstips om operasjonsprosedyrer.
FT8 DX-pedisjonsmodus:

Denne spesielle operasjonsmodusen gjør det mulig for DX-pedisjoner å gjennomføre FT8-QSO-er i svært høy takt. Begge stasjoner må bruke WSJT-X versjon 1.9 eller senere. En detaljert FT8 DX-pedisjonsmodus Brukerveiledning er tilgjengelig på internett. Ikke prøv å bruke DX-pedisjonsmodus uten å lese disse instruksjonene nøye!

FT8 DX-pedisjonsmodus er tenkt brukt av DX-pedisjoner til sjeldne DXCC-enheter og under andre uvanlige omstendigheter der vedvarende QSO-rater godt over 100/time forventes. Ikke bruk disse multisignalegenskapene dersom du ikke tilfredsstiller dette kravet, og ikke bruk DX-pedisjonsmodus i de vanlige subbåndene for FT8. Dersom du vurderer å operere som Fox og bruke DX-pedisjonsmodus, må du finne en passende frekvens som stemmer overens med regionale båndplaner og publisere denne frekvensen for de operatører du håper å kunne kjøre. Husk at den reelle signalfrekvensen på lufta vil være opp til 4 kHz høyere enn den frekvensen som vises på skjermen.
Når du er ferdig med denne opplæringen, må du ikke glemme å skrive inn igjen ditt eget kallesignal som My Call i fanen Settings | General.

6.4. FT4

FT4 er utformet for konkurranser, spesielt på HF-båndene og 6 meter. Sammenlignet med FT8 er FT4 3,5 dB mindre sensitiv og trenger 1,6 ganger båndbredden til FT8, men den har potensial for dobbelt så høy QSO-rate. FT4 er ikke anbefalt for hverdagsbruk.

Hovedvinduet:
  • Velg FT4Mode-menyen.

  • Dobbeltklikk på Erase for å viske ut innholdet i begge tekstvinduer.

Wide Graph-innstillinger:
  • Bins/Pixel = 5, Start = 100 Hz, N Avg = 1

  • Juster bredden på Wide Graph-vinduet slik at øvre frekvensgrense er omtrent 3300 Hz.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg File | Open og naviger deg frem til ...\save\samples\FT4\200514_182053.wav. Fossefallet og Band Activity-vinduet skal se ut noenlunde som de følgende skjermbildene. Denne eksempelfilen ble tatt opp under en øvingskonkurranse, slik at mesteparten av de dekodede meldingene bruker meldingsformatene for FT Roundup.

Wide Graph Decode FT4
ft4 decodes
  • Klikk med musen hvor som helst på fossefallet. Den grønne markøren for mottaksfrekvens vil hoppe til din valgte frekvens, og kontrollen for mottaksfrekvens i hovedvinduet vil bli oppdatert til tilsvarende frekvens.

  • Gjør det samme mens du holder Shift-tasten nede. Nå vil den røde markøren for sendefrekvens og den tilhørende kontrollen i hovedvinduet følge dine frekvensvalgs.

  • Gjør det samme mens du holder Ctrl-tasten nede. Nå vil begge de fargede markørene og begge rullekontroller følge dine valg.

  • Nå kan du dobbeltklikke på en av linjene med dekodet tekst i Band Activity-vinduet. Alle linjene vil vise samme adferd, ved at mottaksfrekvensen settes til mottaksfrekvensen for den valgte meldingen, mens sendefrekvensen er uendret. For å endre både mottaks- og sendefrekvensene, må du holde nede Ctrl-tasten når du dobbeltklikker.

Best S+P-knappen

Brukergrensesnittet for FT4 inneholder en ny knapp merket Best S+P.

Best S+P

Klikker du Best S+P i løpet av en mottakssekvens, vil programmet undersøke alle dekodede CQ-meldinger ved slutten av mottakssekvensen. Programmet vil velge den beste potensielle QSO-partner (sett fra et konkurranseperspektiv) og håndtere det som om du hadde dobbeltklikket på den aktuelle linjen med dekodet tekst. Her betyr "beste potensielle QSO-partner" "Ny multiplikator" (første prioritet) eller "Nytt kallesignal på båndet" (andre prioritet). "Ny multiplikator" blir for tiden tolket som "Nytt DXCC"; en noe videre definert multiplikatorkategori (for FT Roundup-reglene) vil bli iverksatt når tiden er inne. Det er mulig vi vil innarbeide andre prioritetsrangeringer, for eksempel “Ny storrute på båndet” (nyttig for nordamerikanske VHF-konkurranser), sortering etter signalstyrke, etc.

Best S+P er en nyttig funksjon bare dersom du har definert hva du mener "best" skal bety. Dette gjøres ved å konfigurere passende alternativer i fanen Settings | Colors. Valg av alternativer og rekkefølge for utheving av farger bestemmer hvilke QSO-partnere som vil bli valgt av "Best S+P"-funksjonen. Hva som er de beste valgene vil variere fra konkurranse til konkurranse. I en konkurranse basert på FT Roundup-reglene anbefaler vi å aktivisere My Call in message, New DXCC, New Call on Band, CQ in message og Transmitted message, lest fra topp til bunn.

Tastatursnarveiene Shift+F11 og Shift+F12 gir deg en enkel måte å flytte sendefrekvensen for FT4 nedover eller oppover i steg på 90 Hz.
Du kan enkelt kontrollere utgående meldinger fra tastaturet dersom du krysser av for Alternate F1–F6 bindings i fanen Settings | General. På samme måte som ved contest-kjøring kan du da enkelt trykke på F1-tasten for å invitere til QSO ved å sende CQ. På samme måte vil tastene F2 til F5 sende meldingene i meldingsfeltene Tx2 til Tx5. Flere detaljer om contest-kjøring kan du finne i FT4-protokollen for digital contesting.
Når du er ferdig med denne opplæringen, må du ikke glemme å skrive inn igjen ditt eget kallesignal i My Call i fanen Settings | General.

6.5. FST4

FST4 må ikke forveksles med FT4, som er laget for et helt annet formål! FST4 er primært utformet for å gjennomføre 2-veis QSO-er med svake signaler på LF- og MF-båndene (langbølge og mellombølge). Sende-/mottakssekvenser fra 5 sekunder opp til 1800 sekunder er tilgjengelige. Lenger sende-/mottasekvenser gir bedre sensivitet bare dersom ustabilitet i både sende- og mottaksfrekvenser og Doppler-spredningen på kanalen er små nok til at mottatte signaler har stabil fase i en periode som strekker seg over flere sendte symboler. Generelt uttrykt må endringene både i sende- og mottaksfrekvens og i Doppler-spredningen på kanalen være små sammenlignet med symbolnøklingsratene som er oppgitt i Tabell 7 i kapittelet Protokollspesifikasjoner. For eksempel tilsvarer nøklingsraten for en sende-/mottasekvens på 1800 0,089 Baud, slik at vellykket operasjon ved bruk av denne sende-/mottakslengden krever en stabilitet i sende- og mottaksfrekvensene som er bedre enn 0,089 Hz gjennom hele sendingen på 1800 sekunder i tillegg til at Doppler-spredningen på kanlen må være mindre enn 0,089 Hz.

Operasjon med FST4 likner mye operasjon med de andre WSJT-X-modusene: de fleste skjermkontrollene, automatik meldingsrekkefølge (Auto sequence) og andre funksjoner oppfører seg på kjente måter. Operasjonsmåten på 2200- og 630 m-båndene gjør det imidlertid ønskelig med noen brukerkontrollerte funksjoner i tillegg. Rullebokser kalt F Low og F High setter nedre og øvre frekvensgrense som brukes av FST4-dekoderen, og disse grensene er markerte med mørkegrønne vinkelparenteser < > på frekvensskalaen i Wide Graph-vinduet:

FST4 Decoding Limits


FST4 center

Det er best å holde dekodingsområdet ganske smalt, siden QRM og sendinger i andre modus og sekvenslengder vil forsinke dekodingsprosessen (og vil selvsagt ikke kunne dekodes). Ved å krysse av for Single decode på menyfanen File | Settings | General, kan du begrense dekodingsområdet enda mer, helt ned til innstillingen i F Tol på hver side av Rx Freq.

En støydemper (noise blanker) kan aktiviseres ved å sette en prosentsats forskjellig fra null i NB. Denne innstillingen bestemmer hvor mange av samplene med størt ampolitude som vil bli dempet (nullet) før dataene sendes til dekoderen. De fleste brukere finner at innstillinger mellom 0 % (ingen demping) og 10 % virker best. Dersom prosentsatsen for støydemping settes til -1%, vil dekoderen prøve 0, 5, 10, 15 og 20 % i rekkefølge. Tilsvarende vil en innstilling på -2 % medføre at dekoderen prøver verdiene 0, 2, 4, …​ 20 %. For å spare tid vil de ulike dempingsprosentene som utløses ved negative innstillinger på NB, vil innstillingen bare bli prøvd for signalkandidater som ligger nær (innenfor +/- 20 Hz) den valgte Rx-frekvensen.

Åpne en eksempelfil i Wave-format:
  • Velg FST4Modemenyen. Sett T/R til 60 sekunder og Decode | Deep.

  • Sett NB (noise blanker) til 0%.

  • Sett opp Wide Graph-vinduet med innstillinger som er passende for FST4-60-modusen. For eksempel, prøv Bins/Pixel 2 og N Avg 4. Velg en Start-frekvens og en bredde på the Wide Graph som dekker det frekvensområdet du ønsker å dekode. For dette eksempelet kan du sette Start til mindre enn 1000 Hz and at Wide Graph strekker seg over 1400 Hz.

  • Sett F Low til 1000 og F High til 1400. Disse innstillingene definerer det frekvensområdet dekoderen vil søke i.

  • Åpne en eksempelfil i Wave-format ved å bruke File | Open og velge filen …​\save\samples\FST4+FST4W\210115_0058.wav. Etter at WSJT-X har behandlet filen, bør du se noe som ligner på det følgende skjermbildet:

FST4 1

6.6. FST4W

FST4W brukes på samme måte som WSPR, men FST4W har betydelige fordeler ved bruk på 2200- og 630 m-båndene. Standardinnstillingen for den sentrale Rx Freq er 1500 Hz og F Tol er 100 Hz, slik at det aktive dekodingsområdet er 1400 til 1600 Hz. Men du kan også fleksibelt velge andre senterfrekvenser og F Tol-verdier. Vi forventer at bruken nokså raskt vil etablere konvensjoner for FST4W-aktivitet på 2200 og 630 m.

En ny nedtrekkskontroll under F Tol gir en modus der du kan planlegge FST4W-sendinger døgnet rundt:

FST4W RoundRobin

Dersom tre operatører blir enige på forhånd om å velge alternativene 1/3, 2/3 og 3/3, for eksempel, vil FST4W-sendingene komme i en fast rekkefølge der kun en stasjon sender om gangen. Sekvens 1 er den første sekvensen etter 00:00 UTC. For WSPR-liknende tidsplanlegging bør du velge Random med denne kontrollen.

Åpne en Wave-fil:
  • Velg FST4WMode-menyen. Sett T/R til 1800 sekunder og Decode | Deep.

  • Sett NB til 0%.

  • Velg passende innstillinger for Wide Graph. For eksempel, prøv Bins/Pixel 1, Start 1200 Hz og N Avg 150.

  • Åpne en eksempelfil i Wave-format ved å gå til File | Open og velge filen …​\save\samples\FST4+FST4W\201230_0300.wav. Når den er ferdig, bør du kunne se en enkelt dekoding som vist i dette skjermildet:

FST4W 1

Merk at det svake signalet som tilhører dekodingen er nærmest usynlig på spektrogrammet i Wide Graph.

7. Gjennomføring av QSO-er

7.1. Standard meldingsutveksling

Etter veletablert tradisjon består en gyldig QSO minimum av utveksling av kallesignal, en signalrapport eller annen informasjon og bekreftelser på at disse er mottatt. WSJT-X er utformet for å gjøre det mulig å gjennomføre slike minimums-QSO-er ved bruk av korte, strukturerte meldinger. Prosessen virker best dersom du bruker disse formatene og følger standard operasjonspraksis. Den anbefalte standard-QSO-en går omtrent slik:

CQ K1ABC FN42                          #K1ABC kaller CQ
                  K1ABC G0XYZ IO91     #G0XYZ svarer
G0XYZ K1ABC –19                        #K1ABC sender rapport
                  K1ABC G0XYZ R-22     #G0XYZ sender R+rapport
G0XYZ K1ABC RRR                        #K1ABC sender RRR
                  K1ABC G0XYZ 73       #G0XYZ sender 73

Standardmeldinger består av to kallesignal (eller CQ, QRZ eller DE og ett kallesignal) fulgt av sendestasjonens lokator, en signalrapport, R pluss en signalrapport, eller de avsluttende bekreftelser RRR eller 73. Disse meldinger er komprimert og kodet på en høyeffektiv og pålitelig måte. I ukomprimert form (som vist på skjermen) kan de inneholde så mange som 22 karakterer. Noen operatører foretrekker å sende RR73 heller enn RRR. Dette kan gjøres fordi RR73 er kodet som en gyldig lokator, men som sannsynligvis aldri vil bli brukt av en amatørstasjon.

Signalrapporter er oppgitt som signal/støyforhold (S/N) i dB, ved bruk av en standard referansebåndbredde for støy på 2500 Hz. Det betyr at i eksempelmeldingen ovenfor opplyser K1ABC til G0XYZ at hans signal er 19 dB under støyeffekten i en båndbredde på 2500 Hz. I meldingen kl. 0004, bekrefter G0XYZ mottak av denne rapporten og svarer med en signalrapport på –22 dB. Rapportene for JT65 er begrenset til å ligge i området –30 til –1 dB, og verdiene er betydelig komprimerte over omtrent -10 dB. JT9 støtter et utvidet område fra –50 til +49 dB og tildeler mer pålitelige tall til relativt sterke signaler.

Signaler blir synlige på fossefallet rundt S/N = –26 dB og hørbare (for noen med veldig god hørsel) rundt –15 dB. Tersklene for å kunne dekode signalene ligger rundt -20 dB for FT8, -23 dB for JT4, –25 dB for JT65 og –27 dB for JT9.
Flere alternativer er tilgjengelige for omstendigheter der raske QSO-er er ønskelige. Dobbeltklikk Tx1-kontrollen under Now eller Next for å bytte mellom bruk av Tx2-meldingen heller enn Tx1 for å starte en QSO. Tilsvarende, dobbeltklikk Tx4-kontrollen for bytte mellom å sende RRR og RR73 i den meldingen. RR73-meldingen bør bare brukes dersom du er rimelig sikker på at ingen gjentakelser vil være nødvendig.

7.2. Meldinger i fritekst

Brukere legger ofte til litt vennlig småprat på slutten av en QSO. Friformatmeldinger som “TNX ROBERT 73” eller “5W VERT 73 GL” støttes opptil maksimalt 13 karakterer, inkludert mellomrom. Generelt bør du unngå karakteren / i fritekstmeldinger, siden programmet da kan prøve å tolke din konstruksjon som en del av et sammensatt kallesignal. Det skulle være åpenbart at JT4-, JT9- og JT65-protokollen ikke er utformet for eller velegnet til omfattende konversasjoner eller langprat (rag-chewing).

7.3. Automatisk meldingsrekkefølge

Sende/mottasyklusene for mange av WSJT-X-modusene gir deg bare noen få sekunder til å undersøke de dekodede meldingene og avgjøre hvordan du skal svare. Ofte er dette ikke nok, så for FST4, FT4, FT8, MSK144 og Q65 tilbyr programmet en enkel autosekvensfunksjon (automatisk meldingsrekkefølge).

Kryss av Auto Seq i hovedvinduet for å aktivere denne funksjonen:

AutoSeq

Når du kaller CQ, kan du også velge CQ: First for å svare automatisk til den første dekodede stasjonen som svarer på ditt CQ eller CQ: Max Dist for å svare den svarende stasjonen som er lengst borte.

Når Auto-Seq er aktivert vil programmet deaktivere Enable Tx på slutten av hver QSO. Det er ikke hensikten at WSJT-X skal kunne gjennomføre helautomatiske QSO-er. Auto-Seq-funksjonen er et hjelpemiddel for operatøren, ikke en erstatning for operatøren.

7.4. Konkurransemeldinger

De nye FT4-, FT8- og MSK144-protokollene støtter spesialmeldinger som er optimalisert for NA VHF- og EU VHF-konkurranser. FT4 og FT8 støtter også meldinger for ARRL Field Day, FT Roundup og WW Digi-contesten. Dekoderne gjenkjenner og dekoder disse meldingene til enhver tid. Ved å velge en av de støttede operasjonsaktivitetene i fanen Settings | Advanced kan du konfigurere programmet slik at det automatisk genererer de nødvendige meldingstypene for konkurransemeldinger og automatisk utfører den riktige meldingsrekkefølgen ("auto-sequencing"). Modell-QSO-er forløper som følger, angitt for hver aktivitetstype:

NA VHF Contest og ARRL International Digital Contest

CQ K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ EN37
W9XYZ K1ABC R FN42
                      K1ABC W9XYZ RRR
W9XYZ K1ABC 73

Det ene eller det andre av kallesignalene (eller begge) kan ha tillegget /R for å vise at det er en Rover (stasjon som flytter seg mellom storruter) i en VHF-konkurranse. Du kan bruke RR73 i stedet for RRR, og det avsluttende 73 er valgfritt.

EU VHF Contest

CQ TEST G4ABC IO91
                      G4ABC PA9XYZ JO22
<PA9XYZ> <G4ABC> 570123 IO91NP
                      <G4ABC> <PA9XYZ> R 580071 JO22DB
PA9XYZ G4ABC RR73

Det ene eller det andre av kallesignalene (eller begge) kan ha tillegget /P.

Meldingen som inneholder signalrapporter, QSO-serienummer og 6-karakterers lokator har blitt endret i WSJT-X v2.2 og er ikke kompatible med de formatene som ble brukt i tidligere programversjoner. Du må huske på å oppgradere WSJT-X dersom du vil bruke konkurransemeldinger for EU VHF Contest.

ARRL Field Day

CQ FD K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ 6A WI
W9XYZ K1ABC R 2B EMA
                      K1ABC W9XYZ RR73

FT Roundup

CQ RU K1ABC FN42
                      K1ABC W9XYZ 579 WI
W9XYZ K1ABC R 589 MA
                      K1ABC W9XYZ RR73

WW Digi Contest

CQ K1ABC FN42
                      K1ABC S52XYZ JN76
S52XYZ K1ABC R FN42
                      K1ABC S52XYZ RR73

Contest-QSO-er blir regnet som ugyldige dersom de finnes i en stasjons logg, men ikke i loggen til den påståtte QSO-partneren. For å unngå straff for Not-in-Log (NIL, Ikke-i-loggen) for deg selv og andre, anbefaler vi de følgende retningslinjene for contest-logging med FT4, FT8 og MSK144:

  • Aktiver F1-F6-tastene i menyvalget Alternate F1-F6 bindings i fanen Settings | General og lær deg å bruke dem.

  • Logg alltid en QSO når du har mottatt RRR, RR73 eller 73 fra en stasjon du kjører.

  • Logg en QSO når du sender RR73 eller 73 dersom du er ganske sikker på at det vil bli lest av mottaker. Pass på å se etter ethvert tegn på at sendingen din ikke ble mottatt og sett da i verk de nødvendige handlinger for å fullføre QSO-en. For eksempel, dersom du på ny mottar en Tx3-melding (R pluss konkurransemelding), og dersom du har aktivert Alternate F1-F6 bindings, kan du trykke på F4 for å sende din RR73 på nytt.

7.5. Ikke-standard kallesignaler

Modus med 77-bit meldingsnyttelast: FST4, FT4, FT8, MSK144 og Q65

Sammensatte kallesignal som PJ4/K1ABC eller K1ABC/3 og spesielle kallesignaler som YW18FIFA støttes for normale QSO-er, men ikke for konkurransemeldinger. Modell-QSO-er ser omtrent slik ut:

CQ PJ4/K1ABC
                      <PJ4/K1ABC> W9XYZ
W9XYZ <PJ4/K1ABC> +03
                      <PJ4/K1ABC> W9XYZ R-08
<W9XYZ> PJ4/K1ABC RRR
                      PJ4/K1ABC <W9XYZ> 73

De sammensatte eller ikke-standard kallesignalene blir automatisk gjenkjent og behandlet ved bruk av spesielle meldingsformat. Ett slikt kallesignal og ett standard kallesignal kan dukke opp i det fleste meldinger, forutsatt at ett av dem er innelukket i < > vinkelparenteser. Hvis meldingen inneholder en lokator eller en numerisk signalrapport, må parentesene omslutte det sammensatte eller ikke-standard kallesignalet; ellers kan parentesen være rundt hvilket som helst av kallesignalene.

Vinkelparenteser tilsier at det omsluttede kallesignal ikke blir sendt fullstendig, men heller som en nøkkelkode (hash-kode) ved bruk av et mindre antall bits. Mottakende stasjoner vil vise det fullstendige ikke-standard kallesignalet dersom hele kallesignalet er blitt mottatt i nær fortid. Ellers vil det bli vist som < . . . >. Disse begrensningene hensyntas automatisk av den algoritmen som genererer standardmeldinger for minimums-QSO-er. Med unntak for spesialtilfellene med /P eller /R som brukes i VHF-konkurranser, tilbyr ikke WSJT-X 2.6 støtte for at to ikke-standard kallesignaler skal kunne kjøre hverandre.

Bruk av et ikke-standard kallesignal har sine kostnader. Det begrenser hvilke typer informasjon som kan inkluderes i en melding. Det medfører at du ikke kan inkludere din lokator i standardmeldinger, noe som nødvendigvis reduserer nytten av å bruke verktøy som PSK Reporter.

Modus med 72-bits medlingsnyttelast: JT4, JT9 og JT65

I 72-bitsmodusene blir sammensatte kallesignal behandlet på en av to mulige måter:

Sammensatte kallesignal av Type 1

En liste av omtrent 350 av de vanligste prefiksene og suffiksene kan vises fra Help-menyen. Ett enkelt sammensatt kallesignal som omfatter et prefiks eller suffiks fra denne listen kan brukes i stedet for det standard tredje ordet i en melding (normalt en lokator, signalrapport, RRR eller 73). De følgende eksemplene er akseptable meldinger som inneholder sammensatte kallesignal av Type 1:

CQ ZA/K1ABC
CQ K1ABC/4
ZA/K1ABC G0XYZ
G0XYZ K1ABC/4

De følgende meldinger er ikke gyldige, fordi et tredje ord ikke er tillatt i noen melding som inneholder et sammensatt kallesignal av Type 1:

ZA/K1ABC G0XYZ -22        #Disse meldingene er ugyldige; hver av dem vil
G0XYZ K1ABC/4 73          # bli sendt uten sitt tredje "ord"

En QSO mellom to stasjoner som bruker meldinger med sammensatte kallesignal av Type 1 kan se slik ut:

CQ ZA/K1ABC
                    ZA/K1ABC G0XYZ
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    K1ABC G0XYZ 73

Merk at det fullstendige sammensatte kallesignalet blir sendt og mottatt i de to første sendingene. Deretter utelater operatørene tilleggsprefikset eller -suffikset og bruker de standard strukturerte meldingene.

Sammensatte kallesignal av Type 2

Prefikser og suffikser som ikke finnes i den visbare kortlisten behandles ved bruk av sammensatte kallesignal av Type 2. I dette tilfellet må det sammensatte kallesignalet være det andre ordet i en melding på to eller tre ord, og det første ordet må være CQ, DE eller QRZ. Prefiksene kan ha 1 til 4 karakterer, suffikser 1 til 3 karakterer. Et tredje ord med lokator, rapport, RRR eller 73 er tillatt. De følgende er gyldige meldinger som inneholder sammensatte kallesignal av Type 2:

CQ W4/G0XYZ FM07
QRZ K1ABC/VE6 DO33
DE W4/G0XYZ FM18
DE W4/G0XYZ -22
DE W4/G0XYZ R-22
DE W4/G0XYZ RRR
DE W4/G0XYZ 73

I hvert av tilfellene blir de sammensatte kallesignalene behandlet som Type 2 fordi tilleggsprefikset eller -suffikset ikke er et av dem som finnes i den faste listen. Merk at et kallesignal nummer to aldri kan tillates i disse meldingene.

Under en sending vil din utgående melding vises i det første feltet i Statusfeltet og den vises nøyaktig slik den andre stasjonen mottar den. Du kan sjekke for å se at du faktisk sender den meldingen du ønsker å sende.

QSO-er som omfatter sammensatte kallesignaler av Type 2 kan se ut som en av de følgende sekvensene:

CQ K1ABC/VE1 FN75
                    K1ABC G0XYZ IO91
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    K1ABC/VE1 73
CQ K1ABC FN42
                    DE G0XYZ/W4 FM18
G0XYZ K1ABC –19
                    K1ABC G0XYZ R–22
G0XYZ K1ABC RRR
                    DE G0XYZ/W4 73

Operatører med et sammensatt kallesignal bruker dets fullstendige form når de kaller og muligens også i en 73-sending, alt etter hva som kreves av lisensmyndighetene. Andre sendinger under en QSO kan bruke standard strukturert meldinger uten kallesignalsprefiks eller -suffiks.

Dersom du bruker et sammensatt kallesignal, kan du prøve å eksperimentere med valget Message generation for type 2 compound callsign holders på fanen Settings | General, slik at meldinger blir generert slik de best passer dine behov.

7.6. Sjekkliste før QSO

Før du prøver din første QSO med en av WSJT-modusene, bør du gå gjennom Opplæring i grunnleggende operasjon ovenfor så vel som den følgende sjekklisten:

  • Ditt kallesignal og din lokator skal være satt til korrekte verdier

  • PTT- og CAT-kontroll (hvis den brukes) er riktig konfigurert og testet

  • Datamaskinens klokke er riktig synkronisert til UTC innenfor ±1 sekund

  • Utstyret for audioinngang og -utgang er konfigurert for samplingsrate på 48000 Hz, 16 bits

  • Radioen er satt til USB-modus (øvre sidebånd)

  • Radiofiltrene er sentrert og satt til det videste tilgjengelige passbånd (opptil 5 kHz).

Husk at FT4, FT8, JT4, JT9, JT65 og WSPR i mange tilfeller ikke krever høy effekt. Under de fleste propagasjonsforhold for HF er QRP normen.

8. Funksjoner for VHF+

WSJT-X støtter et antall funksjoner som er utformet for bruk på VHF og høyere bånd. Disse funksjonene inkluderer:

  • FT4, for contesting

  • FT8, for raske QSO-er med svake, varierende signaler

  • JT4, for EME på mikrobølgebånd

  • JT9 raske modus, scatter-forhold på VHF-båndene

  • JT65, for EME på VHF og høyere bånd

  • Q65, for ionosfærisk scatter, troposfærisk scatter, regn-scatter, TEP og EME

  • MSK144, en modus for meteorscatter

  • Echo-modus, for detektering og måling av dine egne ekkoer fra månen

  • Doppler-sporing, som blir stadig mer viktig for EME på bånd over 1,2 GHz.

  • Valgfri Automatisk meldingsrekkefølge (Auto-Sequencing) i JT4, JT9 og JT65 så vel som FT8 og QRA64.

8.1. VHF-oppsett

For å aktivere funksjonene for VHF og oppover:

  • På fanen Settings | General krysser du av for Enable VHF/UHF/Microwave features og Single decode.

  • For EME, kryss av for Decode after EME delay for å gjøre rom for ekstra forsinkelse langs signalveien på mottatte signaler.

  • Hvis du vil bruke automatisk Doppler-sporing og radioen din tillater frekvenssettingskommandoer mens den sender, krysser du av for Allow Tx frequency changes while transmitting. Det er kjent at de følgende transceiverne tillater slike endringer: IC-735, IC-756 Pro II, IC-910-H, FT-847, TS-590S, TS-590SG, TS-2000 (med Rev 9 eller senere oppgraderinger av fastvare (firmware), Flex 1500 og 5000, HPSDR, Anan-10, Anan-100 og KX3. For å få full nytte av Doppler-sporing bør radioen din tillate frekvensendringer under CAT-styring i steg på 1 Hz.

Hvis radioen din ikke tillater kommandoer som endrer frekvensen under sending, vil Doppler-sporingen bli gjort på en tilnærmet måte ved at det gjøres en enkelt justering av sendefrekvens før sending starter der det brukes en verdi som er beregnet for midten av sendeperioden.
  • På fanen Radio velger du Split Operation (bruk enten Rig eller Fake It; det kan hende du må prøve deg fram med begge alternativer for å finne ut hva som virker best med din radio).

  • På høyre side av hovedvinduet velger du Tab 1 for å vise det tradisjonelle formatet for innskriving og endring av utgående meldinger.

Hovedvinduet vil rekonfigurere seg selv etter behov for å vise de kontrollene som støtter funksjonene i hver modus.

  • Hvis du bruker transvertere, kan du sette de riktige frekvenskompensasjonene (offset) på fanen Settings | Frequencies. Kompensasjonen er definert som (vist frekvens på transceiver) minus (frekvens på luften). Når du for eksempel bruker en 144 MHz radio på 10368 MHz, Offset (MHz) = (144 - 10368) = -10224,000. Hvis båndet allerede finnes i tabellen, kan du redigere kompensasjonen ved å dobbeltklikke på selve offset-feltet. Ellers kan et nytt bånd legges til ved å høyreklikke i tabellen og velge Insert.

stasjon informasjon
  • View-menyen kan du velge Astronomical data for å vise et vindu med viktig informasjon for sporing av månen og for å gjennomføre automatisk Doppler-kontroll. Den høyre delen av vinduet blir synlig når du krysser av for Doppler tracking.

Astronomical data

Fem forskjellige typer Doppler-sporing kan brukes:

  • Velg Full Doppler to DX Grid dersom du kjenner din QSO-partners lokator og han/hun ikke kommer til å bruke noen Doppler-kontroll.

  • Velg Own Echo for å aktivere EME Doppler-sporing av din mottaksfrekvens til din egen ekkofrekvens. Din sendefrekvens vil forbli fast og er satt til sked-frekvensen. Denne modusen kan brukes når du annonserer at ditt CQ-anrop vil skje på en spesifikk frekvens og lytter til din egen ekkofrekvens. Den kan også brukes til ekkotesting med Echo-modus.

  • Velg Constant frequency on Moon for å korrigere ditt eget enveis Doppler-skift til eller fra månen. Hvis din QSO-partner gjør det samme, vil begge stasjoner ha den nødvendige Doppler-kompensasjonen. I tillegg kommer at enhver som bruker dette alternativet vil høre dere begge uten behov for manuelle frekvensendringer.

  • Velg On Dx Echo når din QSO-partner annonserer sin sendefrekvens og at han/hun lytter til sin egen ekkofrekvens. Når du klikker på denne Doppler-metoden, vil den sette din riggfrekvens på mottak slik at den korrigerer for gjensidig Doppler-skift. På sending vil riggfrekvensen bli satt slik at din QSO-partner vil motta deg på den samme frekvens som de mottar sitt eget ekko. Sked-frekvens i dette tilfellet settes til den frekvensen som er annonsert av din QSO-partner.

  • Velg Call DX etter at du har gjort manuell avstemming av radioen, dersom du ønsker å finne en stasjon som innledningsvis har satt sitt Doppler-modus til None. Det kan være at du søker på båndet etter tilfeldige stasjoner, eller på en frekvens der stasjonen er sett på en SDR-skjerm. Det er vanligvis nødvendig å holde nede Ctrl-tasten mens du avstemmer radioen. Fra det øyeblikk Call DX er trykket ned, vil sendefrekvensen din være satt slik at ditt ekko vil falle på den samme frekvensen som du (og DX-stasjonen) lytter til.

  • Se Astronomical Data for detaljer om verdiene som vises i dette vinduet.

8.2. JT4

JT4 er utformet spesielt for EME på mikrobølgebåndene, 2,3 GHz og over.

  • Velg JT4 fra Mode-menyen. Den sentrale delen av hovedvinduet vil se ut omtrent som dette:

VHF Controls
  • Velg den ønskede Submodus, som bestemmer avstandene mellom de sendte tonene. Større toneavstand brukes på de høyere mikrobølgebåndene for å gjøre det mulig med større Doppler-spredning. For eksempel blir submodusen JT4F vanligvis brukt på EME på 5,7 og 10 GHz-båndene.

  • For EME-QSO-er bruker noen operatører JT4-meldinger i kortform som består av en enkelt tone. For å aktivere automatisk generering av slike meldinger, kan du krysse av i ruten som er merket Sh. Dette aktiverer også generering av en enkelt tone på 1000 Hz ved å velge Tx6 for å hjelpe til å finne signaler innledningsvis. Ruten som er merket Tx6 endrer Tx6-meldingen fra 1000 Hz til 1250 Hz for å fortelle den andre stasjonen at du er klar til å motta meldinger.

  • Velg Deep fra Decode-menyen. Du kan også velge Enable averaging over flere etterfølgende sendinger og/eller Enable deep search (korrelasjonsdekoding).

Decode Menu

Det følgende skjermbildet viser en sending fra en EME-QSO på 10 GHz ved bruk av submodusen JT4F.

JT4F

8.3. JT65

På mange måter er JT65-operasjon på VHF og høyere bånd sammenfallende med HF-bruk, men noen få viktige forskjeller bør bemerkes. Typisk VHF/UHF-operasjon medfører kun ett enkelt signal (eller kanskje to eller tre) i mottakerens passbånd. Vi anbefaler at du krysser av for Single decode på fanen Settings | General, og ikke krysser av for Two pass decoding på fanen Advanced. Med VHF-funksjoner aktivert vil JT65-dekoderen respondere på spesielle meldingsformater som ofte brukes for EME: signalrapporten OOO og totoners meldinger i kortform for RO, RRR og 73. Disse meldingene er alltid aktiverte for mottak. De vil bli automatisk genererte for sending dersom du krysser av i ruten Sh for meldinger i kortform.

DeepDecode-menyen vil automatisk bli valgt. Du kan også velge å inkludere Enable averaging, Enable Deep search og Enable AP.

Det følgende skjermbildet viser tre sendinger fra en EME-QSO på 144 MHz med bruk av submodusen JT65B og meldinger i kortform. Legg merke til de fargede små strekene på frekvensskalaen i Wide Graph. Den grønne markøren på 1220 Hz viser den valgte QSO-frekvensen (frekvensen for synk-tonen for JT65) og området for F Tol. Et grønt merke på 1575 Hz markerer frekvensen for den høyeste datatonen i JT65-signalet. Oransje markører viser frekvensen for den øvre tonen i totonesignalene for RO, RRR og 73.

JT65B

8.4. Q65

Q65 er utformet for raskt skiftende signalstyrke (fading): troposfærisk scatter, regn-scatter, ionosfærisk scatter, transekvatioriale propagasjoner (TEP), EME og lignende. Det følgende skjermbildet viser en serie ionosfære-scatter-QSO-er ved bruk av submodusen Q65-30A på 6-meterbåndet. Mesteparten av tiden var de mottatte signalene knapt hørbare.

QRA64

Q65-dekoderen utnytter den a priori-informasjon (AP) som for eksempel den kodede form av ens eget kallesignal og meldingsordet CQ. I vanlig bruk, etter som QSO skrider fremover, økes AP-informasjonen med kallesignalet til den stasjonen som kjøres og kanskje også hans/hennes 4-karakterers lokator. Dekoderen utnytter enhver AP-informasjon som er tilgjengelig for øyeblikket.

For EME-QSO-er på Q65 på mikrobølgebåndene bruker noen operatører meldinger i kortform som består av bare en tone. Kryss av i boksen Sh for å aktivisere automatisk genererering av slike meldinger. Dette gjør det også mulig å generere en enkelt tone på 1000 Hz ved å velge Tx6, for å finne signaler innledningsvis. Boksen som er merket Tx6( flytter TX6-meldingen fra 1000 Hz til 1250 Hz for å vise den andre stasjonen at du er klar til å motta meldinger. Disse meldingen i kortform blir ikke dekodet automatisk, og automatisk meldingsrekkefølge (AutoSeq) vil ikke svare på dem. Du må gjenkjenne og tolke dem selv.

div class="sect2">

8.5. MSK144

QSO-er ved meteor-scatter kan gjøres når som helst på VHF-båndene på distanser opptil omtrent 2100 km (1300 engelske mil). Fullføring av en QSO tar lenger om kvelden enn om morgenen, lenger på høyere frekvenser og lenger på distanser nær den øverste grensen. Men med tålmodighet, 100 watt eller mer og en enkelt yagi-antenne kan det vanligvis gjøres. Det følgende skjermbildet viser to 15-sekunders mottaksintervaller som inneholder MSK144-signaler fra tre ulike stasjoner.

MSK144

Ulikt andre WSJT-X-modus, opererer MSK144-dekoderen i sanntid under mottakssekvensen. Dekodede meldinger vil vise seg på skjermen nesten samtidig med at du hører dem.

For å konfigurere WSJT-X for MSK144-operasjon:

  • Velg MSK144 fra Mode-menyen.

  • Velg Fast fra Decode-menyen.

  • Sett audiofrekvensen for mottak på Rx 1500 Hz.

  • Sett frekvenstoleransen til F Tol 100.

  • Sett varigheten på en T/R-sekvens til 15 s.

  • For å avstemme dekodingsdybden til din datamaskins ytelseskapasitet klikker du på Monitor (dersom den ikke allerede er grønn) for å starte en mottakssekvens. Følg med på prosenttallet som vises på merkelappen Receiving i statusfeltet nederst i hovedvinduet:

MSK144 Percent CPU
  • Det viste tallet (her 17%) viser den andelen av den tilgjengelige tiden som brukes for kjøring av MSK144 sanntidsdekoder. Dersom dette tallet er godt under 100%, kan du øke dekodingsdybden fra Fast til Normal eller Deep, og øke F Tol fra 100 til 200 Hz.

    De fleste moderne datamaskiner med flerkjernede prosessorer kan enkelt håndtere de optimale parameterne Deep og F Tol 200. Eldre og tregere maskiner greier kanskje ikke jobben med disse innstillingene. Med innstillingene Fast og Normal vil det oppstå et lite tap av dekodingsevne (i forhold til Deep) for de svakeste ping-ene.
  • Sende-/mottakssekvenser på 15 sekunder eller mindre krever at du velger dine utgående meldinger svært raskt. Kryss av for Auto Seq for å få datamaskinen til å gjøre de nødvendige beslutninger automatisk, basert på de mottatte meldingene.

  • For operasjon på 144 MHz eller høyere kan du finne god hjelp i å bruke meldinger i kortformat Sh for Tx3, Tx4 og Tx5. Disse meldingene er 20 ms lange, sammenlignet med 72 ms for MSK144-meldinger av full lengde. Informasjonsinnholdet i kortformmeldingene er en 12-bits nøkkelkode (hash-kode) av de to kallesignalene i stedet for kallesignalene selv, pluss en 4-bits numerisk rapport, bekreftelse (RRR) eller avslutning (73). Bare den tilsiktede mottaker kan dekode meldinger i kortform. De vil bli vist med kallesignalene omsluttet av <> vinkelparenteser, som vist i følgende modell-QSO

    CQ K1ABC FN42
                       K1ABC W9XYZ EN37
    W9XYZ K1ABC +02
                       <K1ABC W9XYZ> R+03
    <W9XYZ K1ABC> RRR
                       <K1ABC W9XYZ> 73
    Det er liten eller ingen fordel å bruke MSK144 Sh-meldinger på 50 eller 70 MHz. På disse frekvensene er de fleste pings lange nok til å støtte standardmeldinger — som har fordelen av å være lesbare av alle som lytter.

8.6. Echo-modus

Echo-modus har verktøyer for to typer målinger: ekkoer fra månen av ditt utsendte signal, og bredbånds støyeffekt mottatt fra solen, månen og muligens andre kilder inkludert nærliggende kilder på bakken. I hvert tilfelle er det systemstøyens temperatur (støyeffekt målt ved antenneterminalene, uttrykt i Kelvin-grader) som tjener som referansestøynivå. Slike målinger er mye brukt for å optimalisere stasjonsytelsene for jord-måne-jord-kommunikasjon (EME, Earth-Moon-Earth).

For måneekkoer genererer WSJT korte sendinger med fast frekvens som veksler med mottaksintervaller på de tilhørende Doppler-skift-frekvensene. Med Split Operation satt til Rig eller Fake It på fanen Settings | Radio, kryss av for Doppler tracking og Own Echo i Astronomical Data-vinduet. Pek antennen mot månen og klikk Enable Tx i hovedvinduet for å starte en sekvens av ekkomålinger. Hver syklus tar 6 sekunder. Dersom ekkoene er sterke nok, vil de vise i fossefallet. Ekkoenes gjennomsnittlige spektrum vil vises i Echo Graph-vinduet, og de tallmessige parameterne for målingene vises i hovedvinduet:

Echo 144 MHz

Ved slutten av hver ekkosyklus vil en linje i hovedvinduet vise de følgende opplysningene:

UTC       Tid i ttmmss-format
Hour      UTC i timer og desimalbrøk for minutter
Level     Relativ mottatt støyeffekt(dB)
Doppler   EME Doppler-skift i sentrum av måneskiven
Width     EME Doppler-spredning over hele måneskiven
N         Antall akkumulerte ekko- eller monitorsykluser
Q         Estimert kvalitet for gjennomsnittsdata på en skala 0 – 10
DF        Spektrumspissens avvik fra 1500 Hz
SNR       Gjennomsnttlig signal-til-støy-forhold (dB/2500 Hz)
dBerr     Estimert usikkerhet for SNR
  1. mer kommer …​

8.7. Tips for EME

Før Q65 ble introdusert har digital EME vanligvis vært utført ved bruk av JT65A på 50 MHz-båndet, JT65B på 144 og 432 MHz, og JT65C på 1296 MHz. På høyere mikrobølgebånd har de typiske valgene vært JT65C eller et av de bredere JT4-submodusene eller QRA64, avhengig av hvor mye Doppler-spredning som var forventet. Nå anbefaler vi bruk av en passende submodus av Q65 (som har erstattet QRA64) for EME på VHF og høyere bånd: for eksempel Q65-60A på 50 og 144 MHz, Q65-60B på 432 MHz, Q65-60C på 1296 MHz og Q65-60D på 10 GHz.

JT4, JT65 og Q65 gir deg Message Averaging — summen av etterfølgende sendinger som overfører samme melding —  slik at dekoding er mulig også når signal-til-støy-forhold ligger atskillige dB under terskelen for enkeltsendinger. JT4- og JT65-modusene tillater også Deep Search-dekoding, der dekoderen lager hypoteser av meldinger som inneholder kjent eller tidligere dekodede kallesignaler og tester hypotesene for pålitelighet ved bruk av en korrelasjonsalgoritme. Til slutt, JT65 og Q65 tilbyr a priori (AP)-dekoding, som utnytter at det samles opp stadig mer informasjon utover i en QSO.

For CW-modus på SHF og mikrobølge kan EME WSJT-X om ønskelig brukes til å gjøre korreksjoner av Doppler-skift:

  • Sjekk valget Settings → Radio → Mode → None. Dette forhindrer at WSJT-X prøver å forandre modus på radioen din.

  • Sett radioen i CW-modus som normalt.

  • Før du sender noe, trykker du på Tune i WSJT-X. Ingen toner vil bli sendt siden radioen er i CW-modus, men det viktige er at WSJT-X vet at du sender og justerer korreksjonen av Doppler-skift etter det som er nødvendig for den valgte modusen for Doppler-skiftkorreksjone som til enhver tid er valgt under sending.

  • Når du er ferdig med å sende CW, trykker du Tune en gang til for å vende tilbake til mottaksmodus og korrigere Doppler-skiftkorreksjone for mottak.

Det ovenstående forutsetter at du allerede er satt opp for WSJT-X Doppler shift correction med en fungerende CAT-kontroll og med Monitor aktivert, etc.

9. WSPR-modus

  • Velg WSPR fra Mode-menyen. Hovedvinduet vil rekonfigurere seg selv til WSPR-grensesnittet og fjerne noen kontroller som ikke brukes i WSPR-modus.

  • Sett Wide Graph-kontrollene som foreslått nedenfor.

WSPR_WideGraphControls
  • Bruk musen til å dra hovedvinduets bredde og høyde til ønsket størrelse.

  • Velg en aktiv WSPR-frekvens (for eksempel 10,1387 eller 14,0956 MHz).

    Hvis du vil sende i 60 m-båndet, må du forsikre deg om at frekvensen stemmer med dine lokale lover og regler.
  • Klikk Monitor for å starte en 2-minutts mottaksperiode for WSPR.

  • Hvis du både vil sende og motta, må du velge en passende verdi for Tx Pct (gjennomsnittlig prosentandel av 2-minuttssekvenser som avsettes til sending) og aktivere Enable Tx-knappen. Sendeperioder er også av 2 minutters varighet, og vil finne sted til tilfeldige tider for å redusere sjansen for kollisjon med stasjoner du ønsker å lytte på.

  • Velg din utgangseffekt (Tx power) (i dBm) fra nedtrekkslisten.

9.1. Båndhopping

WSPR-modus gjør det mulig for dem med CAT-kontrollerte radioer å undersøke utbredelsesforholdene på mange bånd uten innblanding fra brukeren. Koordinert hopping gjør det mulig for en betydelig gruppe av stasjoner rundt hele verden å flytte seg sammen fra bånd til bånd, og dermed maksimalisere sjansen for å identifisere åpne signalutbredelsesveier.

  • For å aktivere automatisk båndhopping må du krysse av i ruten Band Hopping i hovedvinduet for WSPR.

  • Klikk Schedule for å åpne vinduet for WSPR Band Hopping, og velg de båndene du ønsker å bruke på hvert tidspunkt på døgnet.

Band Hopping
  • Båndbytting skjer etter hvert 2-minuttsintervall. Foretrukne bånd identifiseres med tidsåpninger i en repeterende 20-minuttssyklus, i henhold til følgende tabell:

Bånd: 160 80 60 40 30 20 17 15 12 10

UTC-minutt:

00

02

04

06

08

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

  • Dersom et foretrukket bånd ikke er aktivt i henhold til din båndhoppingstimeplan, vil et annet av de aktive båndene bli valgt tilfeldig.

  • Dersom ruten for Tune er valgt for et gitt bånd, vil WSJT-X sende en umodulert bærebølge i flere sekunder umiddelbart etter at programmet har byttet til det aktuelle båndet og før den normale mottaks- eller sendeperioden begynner. Denne funksjonen kan brukes til å aktivere en automatisk antenneavstemmingsenhet (ATU) for å avstemme en multibåndsantenne til det nylig valgte båndet.

  • Avhengig av din stasjon og ditt antenneoppsett kan bytte av bånd kreve andre bytter i tillegg til å avstemme din radio på nytt. For å gjøre dette mulig på en automatisert måte hver gang WSJT-X utfører en vellykket båndskiftkommando til en CAT-kontrollert radio, leter det etter en kjørbar fil eller skript som heter user_hardware. Dette gjøres ved bruk av CMD /C user_hardware <band> i Windows, eller /bin/sh -c user_hardware <band> i andre operativsystemer, der band er beskrevet nedenfor. I Windows vil den første filen med en av filutvidelsen nevnt i miljøvariabelen PATHEXT bli lagt til filnavnroten user_hardware, og som finnes i filkatalogene opplistet i miljøvariabelen PATH, vil bli kjørt. I andre operativsystemer vil det første skriptet, eller programmet, som heter user_hardware som blir funnet i en filkatalog opplistet i miljøvariabelen PATH, vil bli kjørt.

    user_hardware nnn
  • I den ovenstående kommandoen er nnn båndbenevnelsens bølgelengde i meter. Du må skrive ditt eget program, skript eller batch-fil for å gjøre de nødvendige bytter i din stasjon.

Bruken av miljøvariablene PATH (og PATHEXT i Windows) er en ny funksjon. For å kunne etterligne hvordan det virket tidligere, er det viktig at maskinvareskriptet eller programmet er lokalisert på den samme PATH-miljøvariabelen som brukes av WSJT-X.

Det følgende skjermbildet er et eksempel på en WSPR-operasjon med båndhopping aktivert:

WSPR_2

Et grundig blikk på skjermbildet illustrerer noen av de imponerende egenskapene til WSPR-dekoderen. Se for eksempel på dekodingene klokken 0152, 0154 og 0156 UTC sammen med de tilsvarende minuttene fra fossefallvisningen nedenfor. Gule ellipser er blitt lagt til for å utheve to isolerte signaler som ble dekodet på -28 og -29 dB i det første og tredje 2-minuttsintervall. Klokken 0154 UTC faller signaler fra VE3FAL, AB4QS og K5CZD innenfor 5 Hz-intervallet nær audiofrekvensen 1492 Hz; På samme tid faller K3FEF, DL2XL/P og LZ1UBO innenfor et 6 Hz-intervall nær 1543 Hz. Hvert av de overlappende signalene blir feilfritt dekodet.

WSPR_1a

10. Kontroller på skjermen

Menyer øverst i hovedvinduet gir deg mange alternativer for konfigurering og operasjon. De fleste punktene er selvforklarende; noen få tilleggsdetaljer er oppgitt nedenfor. Tastatursnarveier for noen ofte brukte menypunkter er opplistet på høyre side av menyen.

10.1.1. WSJT-X-menyen

Mac App Menu

Denne menyen finnes bare på Macintosh-maskiner. Settings finnes på denne menyen, her kalt Preferences, i stedet for på File-menyen. About WSJT-X finnes også her i stedet for på Help-menyen.

10.1.2. File-menyen

File Menu

10.1.3. Configurations-menyen

File Menu

Mange brukere foretrekker å lage og bruke oppføringer i Configurations-menyen for å bytte mellom ulike modus. Du kan Clone den konfigurasjonen som heter Default, bruke Rename, for å gi den det navnet du måtte ønske, og deretter gjøre alle de ønskede innstillingene for den nye konfigurasjonen. Alle innstillinger blir gjenopprettet straks du velger den aktuelle konfigurasjonen.

I tillegg til å bytte mellom ulike konfigurasjoner mens du kjører WSJT-X kan du også starte applikasjonen direkte fra kommandolinjen med hvilken konfigurasjon du måtte ønske. Bruk kommandolinjealternativet --config <configuration-name>, eller -c i kortversjon, som vist i desse eksemplene for konfigurasjonene FT8 og Echo:

wsjtx --config FT8
wsjtx -c Echo
<

10.1.4. View-menyen

View Menu

Active Stations viser et vindu som kan hjelpe deg å kjøre de mest fjerntliggende stasjonene, særlig for ARRL International Digital Contest som poengberegnes etter distanse. I kontrollfeltene nederst setter du inn maksimalt antall stasjoner i listen og maksimal "alder" på dekodingene oppgitt i antall dekodingssekvenser. Du kan også velge å vise bare stasjoner som er klare til å bli kjørt. For konkurransen ARRL International Digital Contest viser vinduet scorings-raten (antall poeng i den siste timen), total poengsum, og antall båndskift siste time.

Active Stations

Valget SWL Mode reduserer hovedvinduet for WSJT-X til en minimumsstørrelse som bare viser menyer, dekodingsvindu og status-rekken. Dette kan være nyttig dersom du kjører flere utgaver av applikasjonen parallelt. Både størrelsen og plasseringen av hovedvinduet for denne visningen lagres og gjenåpnes uavhengig av andre visninger.

10.1.5. Mode-menyen

Mode Menu

10.1.6. Decode-menyen

Decode Menu

10.1.7. Save-menyen

Save Menu

10.1.8. Tools-menyen

Tools Menu

10.1.9. Help-menyen

Help Menu
Tastatursnarveier (F3)
Keyboard Shortcuts
Spesielle musekommandoer (F5)
Special Mouse Commands

10.2. Knapperekken

De følgende kontrollene finnes rett under vinduene for dekodet tekst i hovedvinduet:

Main UI Controls
  • Når CQ only er avkrysset, vil det venstre tekstvinduet bare vise meldinger fra stasjoner som kaller CQ.

  • Log QSO åpner et dialogvindu som er forhåndsutfylt med kjent informasjon om en QSO du nesten har fullført. Du kan redigere eller legge til mer informasjon før du klikker OK for å logge QSO-en. Hvis du krysser av for Prompt me to log QSO i fanen Settings | Reporting, åpner programmet bekreftelsesvinduet automatisk når du sender en melding som inneholder 73. Start Date og Start Time i loggen blir satt til starttidspunktet for sending av meldingen i Tx 2 eller Tx 3, når den sendte Tx2- eller Tx3-sendingen følges opp av sending av henholdsvis en eller to sendesekvenser i tillegg. (Merk at det faktiske starttidspunktet kan ha vært tidligere, dersom det har vært nødvendig med gjentakelser av tidlige sendinger.) End Date og End Time settes når Log QSO-vinduet åpnes.

Log QSO
  • Stop avslutter normal datainnhenting i tilfelle du ønsker å fryse fossefallet eller å åpne eller undersøke en fil med et tidligere opptak.

  • Monitor slår av og på normal mottaksoperasjon. Denne knappen er uthevet i grønt når WSJT-X mottar. Dersom du bruker CAT-kontroll, vil det å sette Monitor til OFF medføre at programmet gir fra seg kontrollen med radioen. Dersom Monitor returns to last used frequency er valgt i fanen Settings | General, vil det å sette Monitor tilbake til ON gjøre at radioen vender tilbake til den opprinnelige frekvensen.

  • Erase sletter innholdet i det høyre vinduet med dekodet tekst. Dobbeltklikking av Erase sletter innholdet i begge tekstvinduene.

    Høyreklikking i ett av tekstvinduene åpner en hurtigmeny med flere alternativer (inkludert Erase) som da vil virke kun i det aktuelle vinduet.
  • Clear Avg finnes kun for de modus som støtter gjennomsnittmåling av meldinger. Denne knappen gir deg mulighet for å slette akkumulert informasjon, slik at programmet kan starte en ny gjennomsnittsmåling.

  • Decode ber programmet om å gjenta dekodingsprosedyren på mottaksfrekvensen (grønn markør på fossefallskalaen), og bruke den siste fullstendige sekvensen av mottatte data.

  • Enable Tx slår på og av modusen for automatisk sende-/mottaksrekkefølge og uthever knappen i rødt når den er satt til ON. En sending vil starte på begynnelsen av den valgte (odde eller lik) sekvensen, eller straks dersom det følger av sekvensvalget. Dersom du setter valget til OFF mens radioen sender, vil den pågående sendingen bli tillatt fullført.

  • Halt Tx avslutter sendingen umiddelbart og kobler ut automatisk sende- og mottaksrekkefølge.

  • Tune setter programmet i og ut av sendemodus og genererer en umodulert bærebølge på den oppgitte sendefrekvensen (rød markør på fossefallskalen). Denne prosessen er nyttig for justering av en antennetilpasningsenhet (antenne-tuner) eller avstemming av en forsterker. Knappen er uthevet i rødt mens Tune er aktiv. Klikk på knappen en gang til eller klikk Halt Tx for å avslutte Tune-prosessen.

Aktivering av Tune forstyrrer en mottakssekvens og vil forhindre dekoding av den sekvensen.
  • Fjern krysset i ruten Menus for å få menyene på toppen av vinduet til å forsvinne og skap mer vertikal plass for dekodede meldinger.

10.3. Til venstre i hovedvinduet

Kontrollen for valg av frekvens, nivå for mottatt audiosignal, hvilken stasjon som kalles samt dato og tid, finnes nederst til venstre på hovedvinduet. Der finnes også knapper for raske bytter av modus mellom FT8, FT4, MSK144, Q65, and JT65 og for å slå FT8 Hound-modus PÅ og AV.

Misc Menu Items
  • Øverst i venstre hjørne finner du en nedtrekksliste med frekvenser og bånd der du kan velge hvilke bånd du vil operere på. Den kan også velge operasjonsfrekvens fra frekvenslisten i fanen Frequencies i Settings-vinduet. Dersom CAT-kontroll er aktiv, settes radioen til tilsvarende frekvens; hvis ikke må du avstemme radioens frekvens manuelt.

  • Alternativt kan du i feltet for nedtrekkslisten skrive inn en frekvens (i MHz) eller et båndnavn i et godkjent ADIF-format, for eksempel 630m, 20m eller 70cm. Formatet for båndnavn virker bare dersom det er satt en frekvens for det aktuelle bånd og modus. I så fall velges den første frekvensen i frekvenslisten som gjelder det aktuelle bånd og modus.

  • Du kan også skrive inn en frekvensøkning i kHz i tillegg til den viste frekvensen i hele MHz. For eksempel, dersom den viste frekvensen i MHz er 10.138 000 (tilsvarer 10,138 000 MHz med norsk skrivemåte), kan du skrive inn 130k (ikke glem k!) for å QSY til 10,130 000.

  • En liten farget sirkel viser seg i grønt mellom nedtrekkslisten og frekvensvisningen dersom CAT-kontroll er aktivert og virker. Den grønne sirkelen inneholder karakteren S dersom programmet finner at radioen er i Split-modus. Sirkelen blir rød dersom du har bedt om CAT-kontroll, men kommunikasjon med radioen er brutt.

    For mange Icom-radioer er det ikke mulig å spørre om status for splittvalget, gjeldende VFO eller sendefrekvensen for splittoperasjon. Når du bruker WSJT-X med slike radioer, bør du ikke bruke kontrollene på radioen for å endre gjeldende VFO, splittstatus eller sendefrekvens.
  • Dersom DX Grid inneholder en gyldig Maidenhead-lokator, vises den tilhørende storsirkelretning og distanse fra din lokasjon til den andre stasjonen.

  • Programmet kan vedlikeholde en database for kallesignaler og lokatorer for fremtidig referanse. Klikk Add for å sette inn det nåværende kallesignal og lokator i databasen; klikk Lookup for å finne frem igjen lokatoren for et tidligere lagret kallesignal. Denne funksjonen er nyttig hovedsaklig i situasjoner der antallet aktive stasjoner er moderat og rimelig stabilt, sånn som EME-kommunikasjon (Earth-Moon-Earth). Filnavnet for kallesignalene er CALL3.TXT.

10.4. I midten av hovedvinduet

I midten av hovedvinduet er det et antall kontroller som brukes når du gjennomfører QSO-er. Kontroller som ikke er relevante for en spesiell modus eller submodus kan være "grået ut" (deaktivert) eller fjernet fra visningen.

Misc Controls Center
  • Kryss av for Tx even/1st for å sende i like UTC-minutter (minutt 00, 02, 04 osv.) eller sekundsekvenser (sekund 00 og 30), der tellingen starter på 0. Fjern avkryssingen for å sende i odde sekvenser (minutt 01, 03, 05 osv., eller sekund 15 og 45). Korrekt valg av sekvens gjøres automatisk når du dobbeltklikker på en dekodet tekstlinje, slik det beskrives i Opplæring i grunnleggende bruk.

  • Sende- og mottaksfrekvensene kan settes automatisk ved å dobbeltklikke dekodet tekst eller et signal i fossefallet. De kan også justeres ved bruk av tallboksene TX nnnn Hz og RX nnnn Hz.

  • Du kan tvinge sendefrekvensen Tx Freq til den gjeldende mottaksfrekvensen Rx Freq ved å klikke på opp-pilen mellom kontrollene og motsatt ved å klikke på ned-pilen. Den frekvensen som sendes på luften som den laveste JT9 eller JT65-frekvensen er summen av den frekvensen som vises på radioen og den sendte audiofrekvensen.

  • Kryss av i ruten Hold Tx Freq for å sikre at den oppgitte sendefrekvensen ikke endres automatisk når du dobbeltklikker på en dekodet tekst eller på et signal i fossefallet.

  • For modus som mangler multidekodingsfunksjon, eller når Enable VHF/UHF/Microwave features er blitt avkrysset på fanen File | Settings | General, setter F Tol-kontrollen et område for frekvenstoleranse. Dekoding vil bli forsøkt innenfor denne frekvenstoleransen, med sentrum på mottaksfrekvensen.

  • Report-kontrollen lar deg endre en signalrapport som er blitt satt automatisk. Typiske rapporter for de ulike modus ligger i området –30 til +20 dB. Husk at den øvre grensen for JT65 er satt til -1 dB.

    Dersom din QSO-partner gir deg bedre rapport enn -5 dB i en av de trege WSJT-X-modusene, bør du vurdere å redusere effekten din. Disse modusene er tenkte å være svaksignalmodus!
  • Under noen omstendigheter, spesielt på VHF og høyere bånd, kan du velge en støttet submodus av den aktive modusen ved å bruke Submode-kontrollen. Sync-kontrollen setter den laveste terskelen for å etablere tids- og frekvenssynkronisering med et mottatt signal.

  • Tallboksen T/R xx s setter sekvenslengde for sending og mottak i Q65, MSK144 og de raske JT9-modusene.

  • Med Split operation aktivert på fanen File | Settings | Radio, kan du i MSK144- og de raske JT9-submodusene aktivere tallboksen Tx CQ nnn ved å krysse av i ruten til høyre for kontrollen. Programmet vil da generere en CQ-melding som ligner på CQ nnn K1ABC FN42, der nnn er kHz-delen av den frekvensen du opererer på, i området 010 til 999 kHz. CQ-meldingen din Tx6 vil da bli sendt på den anropsfrekvensen som er valgt med tallboksen Tx CQ nnn. Alle andre meldinger vil bli sendt på din nåværende operasjonsfrekvens. Ved mottak, når du dobbeltklikker på en melding som CQ nnn K1ABC FN42, vil radioen din QSY til den oppgitte frekvensen, slik at du kan kalle stasjonen på den oppgitte svarfrekvensen.

  • Avkryssingsruter nederst i midten kontrollerer spesialfunksjoner for spesielle operasjonsmodus:

    • Sh aktiverer forkortede meldinger i modusene JT4, JT65, Q65 og MSK144

    • Fast aktiverer raske JT9-submoduser

    • Auto Seq aktiverer automatisk meldingsrekkefølge for sendte meldinger

    • Call 1st aktiverer automatisk svar til den første dekodede stasjonen som svarer på ditt CQ

    • Tx6 veksler mellom to typer av forkortede meldinger i JT4- og Q65-modusene

10.5. Utgående meldinger

Kontroller som vil være velkjente for brukere av programmet WSJT finnes på fanen som heter Tab 1, med seks felt for å skrive inn meldinger. Forhåndsformaterte meldinger for en standard minimums-QSO lages når du klikker på Generate Std Msgs eller dobbeltklikker på en passende linje i et av vinduene for dekodet tekst.

Traditional Message Menu
  • Velg den neste meldingen som skal sendes (ved begynnelsen av neste sendesekvens) ved å klikke på den runde knappen (radioknappen) under kolonnen Next.

  • For å bytte til en annen utgående melding mens du sender, klikker du på en rektangulær knapp under kolonnen Now. Endring av en utgående melding mens sending pågår, gir litt redusert mulighet for korrekt dekoding, men det går vanligvis greit om endringen skjer i de første 10-20 % av sendingen.

  • Alle seks utgående meldinger kan redigeres. Du kan endre en automatisk generert melding eller skrive inn en ønsket melding, bare du husker på begrensingene for meldingsinnhold. Se Spesifikasjoner av protokoller for detaljer.

  • Klikk på nedtrekkspilen for melding #5 for å velge en av de forhåndslagrede meldingene som er lagret under fanen Files | Settings | Tx Macros. Dersom du trykker Enter vil en endret melding #5 automatisk bli lagt til som en ny lagret makro.

  • Under noen omstendigheter kan det være ønskelige å gjøre dine QSO-er så korte som mulige. For å konfigurere programmet til å starte kontakter med melding #2, kan du deaktivere melding #1 ved å dobbeltklikke på den runde radioknappen i Next-kolonnen eller den rektangulære Tx 1-knappen i Now-kolonnen. For å sende RR73 i stedet for RRR i melding #4, kan du på samme måte dobbeltklikke på en av knappene for melding #4.

Under en sending vil den aktuelle meldingen som sendes vises i den første boksen i statusfeltet (nederste venstre hjørne i hovedvinduet).

10.6. Statusfeltet

Et Statusfelt nederst i hovedvinduet gir deg nyttig informasjon om operasjonelle forhold.

Status Bar

Opplysningene i Statusfeltet viser informasjon som programmets nåværende operasjonsstatus, konfigurasjonsnavn, operasjonsmodus og innholdet i din sist sendte melding. Den første opplysningen (operasjonsstatus) kan enten være Receiving (mottar), Tx (for Transmitting (sender)), Tune (avstemmer) eller navnet på en fil som er åpnet fra File-menyen. Denne opplysningen er uthevet i grønt for Receiving, gult for Tx, rødt for Tune og lyseblått for et filnavn. Under sending vil Tx-meldingen bli vist nøyaktig slik den vil bli dekodet hos den mottakende stasjonen. Den andre opplysningen vil ikke vises dersom du bruker Default-innstillingen i Configurations-menyen. En fremdriftssøyle viser hvor mye av en sende- eller mottakssekvens som er tilbakelagt. Til slutt, dersom tidsbegrensningsfunksjonen Watchdog (WD) ble aktivert i fanen Settings | General, vil nedre høyre hjørne opplyse hvor mange minutter som gjenstår før tiden løper ut.

Midlertidige statusmeldinger kan noen ganger vises her i noen sekunder mens databehandling fullføres i bakgrunnen.

10.7. Wide Graph-vinduet

De følgende kontrollene finnes nederst i Wide Graph-vinduet. Dekoding skjer bare innenfor det viste frekvensområdet; utover dette har kontrollene i Wide Graph-vinduet ingen effekt på dekodingsprosessen.

Wide Graph Controls

10.8. Fast Graph-vinduet

Fossefallpaletten som brukes for Fast Graph er den samme som den som er valgt for Wide Graph. Tre glidebrytere nederst i Fast Graph-vinduet kan brukes til å optimalisere forsterkning og nullpunkt (avviksjustering) for den viste informasjonen i fossefall og spektrum. Hold musen over en kontroll for å vise et tips om kontrollens funksjon. Klikker du på Auto Level-knappen vil du få rimelige verdier som et utgangspunkt for innstillingen.

Fast Graph Controls

10.9. Echo Graph-vinduet

De følgende kontrollene finnes nederst i Echo Graph-vinduet:

EchoGraph Controls
  • Bins/Pixel kontrollerer visningsoppløsningen på den valgte frekvensen. Sett denne verdien til 1 for høyest mulig oppløsning, eller til et høyere tall for å komprimere spektrumvisningen.

  • Glidebryterne for Gain og Zero kontrollerer skalering og nullpunkt for de plottede spektra.

  • Smooth-verdier større enn 0 gjør at de plottede spektra vises som løpende gjennomsnitt, slik at kurvene glattes over flere bins.

  • Merkelappen N viser antall ekkopulser som inngår i gjennomsnittet.

  • Klikk Colors-knappen for å gå gjennom seks mulige valg for farge og linjetykkelse for plottene.

10.10. Diverse kontroller

Størrelsen på de fleste vinduene kan endres slik du måtte ønske. Dersom du har lite skjermplass, kan du gjøre hovedvinduet og Wide Graph mindre ved å skjule noen kontroller og merkelapper. For å aktivere denne funksjonen kan du fjerne krysset i boksen Controls øverst til venstre i Wide Graph-vinduet, eller i boksen Menus til høyre for Tune-knappen i hovedvinduet.

11. Logging

En enkel loggefunksjon i WSJT-X lagrer QSO-informasjon til filer som heter wsjtx.log (i kommaseparert tekstformat) og wsjtx_log.adi (i standard ADIF-format). Disse filene kan importeres direkte inn i andre programmer, som regneark og populære loggprogrammer. Som beskrevet i seksjonene Installasjon og Plattformavhengige forhold, kan ulike operativsystemer plassere de lokale loggfilene dine på andre steder. Du kan alltid navigere til disse filene direkte ved å velge Open log directory fra File-menyen

Mer forseggjorte loggefunksjoner støttes av tredjepartsapplikasjoner som JTAlert, som kan logge QSO-er automatisk til andre applikasjoner som Ham Radio Deluxe, DX Lab Suite og Log4OM.

Programvalget Show DXCC entity and worked-before status (kan velges i fanen File | Settings | General) er beregnet mest for andre plattformer enn Windows, der JTAlert ikke er tilgjengelig. Men når dette valget er krysset av vil WSJT-X legge til noe tilleggsinformasjon til alle CQ-meldinger som vises i Band Activity-vinduet. Navnet på DXCC-enheten vises, om nødvendig i forkortet form. Din status for “kjørt tidligere" for dette kallesignal (ifølge loggfilen wsjtx_log.adi) vises med uthevingsfarger, dersom det alternativet er valgt.

WSJT-X inkluderer en innebygd cty.dat-fil som inneholder opplysninger om DXCC-prefiks. Oppdaterte filer kan lastes ned fra nettsiden for Amateur Radio Country Files ved behov. Dersom det finnes en oppdatert og lesbar cty.dat i filkatalogen for loggen, vil denne bli brukt i stedet for den innebygde filen.

Loggfilen wsjtx_log.adi oppdateres hver gang du logger en QSO fra WSJT-X. (Husk at dersom du sletter denne filen, så mister du all informasjon om “kjørt tidligere”.) Du kan legge til eller overskrive wsjtx_log.adi-filen ved å eksportere din QSO-historie som en ADIF-fil fra et annet loggprogram. Slår du av Show DXCC entity and worked-before status og så slår på igjen, vil det gjøre at WSJT-X leser loggfilen på nytt. Svært store loggfiler kan gjøre at WSJT-X arbeider langsommere når det søker etter kallesignaler. Hvis ADIF-loggfilen er blitt endret utenfor WSJT-X, kan du tvinge WSJT-X til å laste opp filen fra fanen Settings | Colors) ved å bruke knappen Rescan ADIF Log, se Decode Highlighting.

Tilleggsfunksjoner finnes for Contest- og Fox-logging. (her kommer det mer etter hvert …​)

12. Merknader om dekoderne

12.1. AP-dekoding

WSJT-X sine dekodere for FST4, FT4, FT8, JT65 og Q65 inkluderer valgfrie prosedyrer som trekker fordel av den informasjonen som naturlig bygger seg opp seg i løpet av en minimums-QSO. Denne a priori-informasjonen (AP) øker dekoderens følsomhet med opptil 4 dB mot å pådra seg en litt høyere rate for falske dekodinger. AP er valgfritt i FT8 og JT65, men er alltid aktivert for Q65. For FT4 og FST4 er AP aktivert når dekodingsdyben er satt til Normal eller Deep.

For eksempel: når du bestemmer deg for å besvare et CQ, vet du allerede ditt eget kallesignal og kallesignalet for din mulige QSO-partner. Programvaren “vet” derfor hva som kan ventes for minst 57 bits (28 for hvert av de to kallesignalene, en eller mer for meldingstype) i den neste mottatte meldingen. Dekoderens oppgave kan derfor reduseres til å bestemme de resterende 15 bits i meldingen og sikre at den derav følgende løsningen er pålitelig.

AP-dekoding starter ved å sette AP-bits til de antatte verdiene, som om de hadde blitt mottatt korrekt. Vi bestemmer deretter om den resterende meldingen og paritetsbits er konsistente med de antatte AP-bits, innenfor et gitt konfidensnivå. Vellykkede AP-dekodinger merkes med indikator på slutten av linjen på formen aP, der P er en av de ensifrede AP-dekodingstyper opplistet i Tabell 1. For eksempel, a2 indikerer at den vellykkede dekodingen brukte MyCall som antatt kjent informasjon. Type a7, som kun brukes i FT8-modus, bruker informasjon fra den foregående RX-sekvensen Type a7, used only in FT8 mode, uses information from the previous Rx sequence.

Tabell 1. AP-informasjonstyper for FST4, FT4 og FT8
aP Meldingskomponenter

a1

CQ     ?     ?

a2

MyCall     ?     ?

a3

MyCall DxCall     ?

a4

MyCall DxCall RRR

a5

MyCall DxCall 73

a6

MyCall DxCall RR73

a7

(Call_1 eller CQ) Call_2     ?

Dersom et kodeord finnes som vurderes å ha høy (men ikke overveldende høy) sannsynlighet for å være korrekt, legges det til en ?-karakter når den dekodede melding vises. For å unngå villedende spots av sporadiske falske dekodinger, blir meldinger med slik merking ikke videresendt til PSK Reporter.

Tabell 2 lister de seks mulige QSO-stadiene som følges av funksjonen for automatisk meldingsrekkefølge i WSJT-X, sammen med hvilken type AP-dekoding som vil bli prøvd i hvert stadium i FT4 og FT8. FST4-tabellen (ikke vist) ser tilsvarende ut, bortsett fra at FST4 utelater dekodingsforsøk av type 4 og 5 for å spare tid.

Tabell 2. FT4 og FT8, AP-dekodingstyper for hvert QSO-stadium
Stadium AP-type

OPPKALL AV STASJON

2, 3

RAPPORT

2, 3

ROGER_RAPPORT

3, 4, 5, 6

ROGER

3, 4, 5, 6

AVSLUTNING

3, 1, 2

KALLER CQ

1, 2

Dekoding med a priori-informasjon oppfører seg litt forskjellig i JT65. Noen detaljer gis i Tabell 3 og 4. Notasjon som a63 bruker et andre siffer for å indikerer antallet mottaksintervaller som er snittet for å frembringe dekodingen.

Tabell 3. JT65, informasjonstyper for AP
aP Meldingskomponenter

a1

CQ     ?     ?

a2

MyCall     ?     ?

a3

MyCall DxCall     ?

a4

MyCall DxCall RRR

a5

MyCall DxCall 73

a6

MyCall DxCall DxGrid

a7

CQ DxCall DxGrid

Tabell 4. JT65, AP-dekodingstyper for hvert QSO-stadium
Stadium AP-type

OPPKALL AV STASJON

2, 3, 6, 7

RAPPORT

2, 3

ROGER_RAPPORT

3, 4, 5

ROGER

3, 4, 5

AVSLUTNING

2, 3, 4, 5

KALLER CQ

1, 2, 6

12.2. Dekodede linjer

Den viste informasjonen som følger dekodede meldinger omfatter generelt: UTC, signal/støyforhold i dB, tidsavvik DT i sekunder og audiofrekvens i Hz. Noen modus inkluderer tilleggsinformasjon som frekvensavvik fra nominell frekvens (DF), frekvensdrift (Drift eller F1) eller distanse (km eller engelske mil).

Det kan også finnes noen kryptiske karakterer med spesiell betydning oppsummert i den følgende Tabell 5:

Tabell 5. Notasjon brukt i dekodede tekstlinjer
Modus Moduskarakter Synk-karakter Info på slutten av linjen

FST4

~

?   aP

FT4

+

?   aP

FT8

~

?   aP

JT4

$

*, #

f, fN, dCN

JT9

@

JT65

#

JT65 VHF

#

*, #

f, fN, dCN

Q65

:

qP

MSK144

&

Synk-karakterer

* - Normal synk
# - Alternerende synk

Informasjon på slutten av linjen

? - Dekodet med lavere konfidens
a - Dekodet med hjelp fra noe a priori-informasjon (AP)
C - Konfidensindikator [Deep Search; (0-9,*)]
d - Deep Search-algoritme
f - Franke-Taylor- eller Fano-algoritme
N - Antall mottaksintervaller eller rammer som inngår i gjennomsnittet
P - Siffer som indikerer informasjonstype for AP (Tabell 1 eller Tabell 6)

Tabell 6 nedenfor viser betydningen av returkode R i QRA64-modus.

Tabell 6. Q65-koder på slutten av linjen
Meldingskomponenter

q0

?     ?     ?

q1

CQ     ?     ?

q2

MyCall     ?     ?

q3

MyCall DxCall     ?

6

MyCall DxCall     [ | RRR | RR73 | 73]

13. Måleverktøyer

13.1. Frekvenskalibrering

Mange av WSJT-X sine egenskaper avhenger av båndbredder for signaldeteksjon som ikke er mer enn noen få Hz. Frekvensnøyaktighet og -stabilitet er derfor uvanlig viktig. Vi gir deg verktøy som gjør det mulig å frekvenskalibrere sin radio nøyaktig, så vel som presis frekvensmåling av signaler på luften. Kalibreringsprosedyren virker slik at den kjører din CAT-kontrollerte radio gjennom en serie av forhåndsvalgte frekvenser med bærebølgebaserte signaler på pålitelige kjente frekvenser, og måler avviket mot radioens viste frekvens for hvert signal.

Du vil trolig finne det lettvint å definere og bruke en spesiell Configuration som er avsatt kun til frekvenskalibrering. Deretter fullfører du de følgende stegene, etter som de passer med ditt system.

  • Bytt til FreqCal-modus

  • I feltet Working Frequencies på fanen File | Settings | Frequencies sletter du alle standardfrekvenser for FreqCal-modusen som ikke er relevante for din lokalisering. Du kan velge å erstatte noen av disse frekvensene med pålitelig kjente frekvenser som kan mottas der du er.

    Mellombølgestasjoner i store byer kan generelt gjøre god nytte som frekvenskalibratorer i lavfrekvensenden av spektrumet. I Nord-Amerika bruker vi også standard tid-og-frekvens-kringkastinger fra WWV på 2,500; 5,000; 10,000; 15,000 og 20,000 MHz og CHU på 3,330; 7,850 og 14,670 MHz. Tilsvarende kortbølgesignaler er tilgjengelige i andre deler av verden.
  • I de fleste tilfeller bør du starte med å slette enhver eksisterende fil fmt.all i den katalogen der loggfilene dine er lagret.

  • For å gå automatisk gjennom din valgte liste over kalibreringsfrekvenser, krysser du av for Execute frequency calibration cycle i Tools-menyen. WSJT-X vil bruke 30 sekunder på hver frekvens. Innledningsvis vil ingen data bli lagret til fmt.all-filen selv om den vises på skjermen. Dette tillater at du kan kontrollere dine eksisterende kalibreringsparametere.

  • I løpet av en kalibreringsprosedyre vil radioens viste USB-frekvens bli satt 1500 Hz under hver FreqCal-oppføring i listen over standardfrekvenser. Som vist i skjermbildet nedenfor vil detekterte signalbærebølger derfor vises på cirka 1500 Hz i WSJT-X-fossefallet.

  • For å starte en målesesjon krysser du av i boksen for Measure i hovedvinduet og lar kalibreringssyklusen kjøre gjennom minst én fullstendig sekvens. Merk at mens målingen pågår, vil alle eksisterende kalibreringsparametere automatisk være deaktivert slik at dersom radioen din har større avvik enn noen få hertz, kan det hende du må øke F Tol-området for å kunne fange opp gyldige målinger.

FreqCal

Med moderne synteseradioer kommer små målte frekvensavvik fra senterfrekvensen i fossefallet på 1500 Hz til å vises som en rett linje. Du kan selv tilnærme kalibreringen for din radio ved helt enkelt å dividere det målte frekvensavviket (i Hz) med den nominelle frekvensen (i MHz). F.eks. målingen fra WWV på 20 MHz som er vist ovenfor viste en frekvensfeil på 24,6 Hz, som vist i WSJT-X-vinduet for dekodet tekst. Resultatet gir en kalibreringskonstant på 24,6/20 = 1,23 ppm (milliondel). Dette tallet kan skrives inn i feltet Slope i fanen Settings | Frequencies.

En mer nøyaktig kalibrering kan gjøres ved å tilpasse skjæringspunktet (Intercept) og stigningstallet (Slope) for en rett linje til hele serien av kalibreringsmålinger. Dette er vist i grafen nedenfor. Programvaren for å fullføre denne tilpasningen er inkludert i WSJT-X-installasjonen. Detaljerte instruksjoner for bruken av disse verktøyene finnes på: https://wsjt.sourceforge.io/FMT_User.pdf.

Ved å bruke disse verktøyene og uten bruk av annet spesialisert utstyr enn din CAT-styrte radio, kan du kalibrere din radio til en nøyaktighet på bedre enn 1 Hz og konkurrere svært effektivt i ARRLs periodiske frekvensmålingstester.

FreqCal_Graph

Etter at du har kjørt Execute frequency calibration cycle minst en gang med gode resultater, kan du sjekke og redigere filen fmt.all i loggkatalogen og slette eventuelle falske eller sterkt avvikende målinger. Prosedyren for tilpasning av linjen kan da utføres automatisk ved å klikke på Solve for calibration parametersTools-menyen. Resultatet vises som i det følgende skjermbildet. Det er inkludert estimerte usikkerheter for avvikslinjens stigningstall (slope) og skjæringspunkt (intercept); N er antall målinger som inngår i de gjennomsnittlige frekvensmålingene i tilpasningen, og StdDev er effektivverdien av avvikene (kvadratroten av gjennomsnittet av de kvadrerte avvikene) fra den tilpassede rette linjen. Dersom løsningen synes å være gyldig, vil du få tilgang til en Apply-knapp som kan trykkes og som automatisk setter inn de beregnede kalibreringsparameterne i File | Settings | Frequencies → Frequency Calibration.

FreqCal_Results

For en rask visuell kontroll av den resulterende kalibreringen kan du forbli i FreqCal-modus med avkryssingen for Measure-valget fjernet. WSJT-X viser de justerte resultatene direkte i fossefallet og de viste lagrede parameterne.

13.2. Referansespektrum

WSJT-X har et verktøy som kan brukes for å bestemme den detaljerte formen på din mottakers passbånd. Kobl fra antennen eller avstem mottakeren på en stille frekvens uten signaler. Mens WSJT-X kjører i en av de trege modusene, velger du Measure reference spectrum fra Tools-menyen. Vent omtrent ett minutt og trykk så Stop-knappen. En fil som heter refspec.dat dukker opp i loggfilkatalogen din. Når du krysser av for Ref Spec i Wide Graph-vinduet, vil det referansespekteret det er gjort opptak av bli brukt til å flate ditt samlede effektive passbånd.

13.3. Faseutjevning

Measure phase response i Tools-menyen er beregnet for avanserte MSK144-brukere. Faseutjevning brukes for å kompensere for variasjon i gruppeforsinkelse (amplitudeforsinkelse) over mottakerens passbånd. Skånsom anvendelse av denne funksjonen kan redusere interferens mellom symboler og gi bedre dekodingsfølsomhet som resultat. Dersom du bruker en programvaredefinert mottaker (SDR) med lineærfasefiltre, er det ingen grunn til å bruke faseutjevning.

Etter at en ramme med mottatte data er blitt dekodet, genererer Measure phase response en uforvrengt audiobølgeform lik den som ble generert av sendestasjonen. Dens Fourier-transform blir da brukt som en frekvensavhengig fasereferanse for sammenligning med fasen til den mottatte rammens Fourier-koeffisienter. Faseforskjeller mellom referansespektrumet og mottatt spektrum inkluderer bidrag fra sendestasjonens sendefilter, bølgeutbredelseskanalen og filtrene i mottakeren. Dersom den mottatte rammen kommer fra en stasjon som er kjent for å sende signaler som har lite faseforvrenging (som en stasjon som er kjent for å bruke en riktig justert programvaredefinert transceiver) og hvis det mottatte signalet er relativt fritt for forvrengning som skyldes flere ulike signalveier (multipath) slik at kanalfasen er tilnærmet lineær, vil den målte faseforskjellen være representativ for den lokale mottakerens faserespons.

Fullfør de følgende stegene for å generere en faseutjevningskurve:

  • Gjør opptak av et antall wav-filer som inneholder dekodbare signaler fra din valgte referansestasjon. Best resultater oppnås dersom signal/støyforholdet for referansesignalene er 10 dB eller høyere.

  • Skriv inn kallesignalet for referansestasjonen i boksen DX Call.

  • Velg Measure phase response fra Tools-menyen, og åpne hver av wav-filene etter tur. Moduskarakteren på de dekodede tekstlinjene endrer seg fra & til ^ mens WSJT-X måler faseresponsen, og den endrer seg tilbake til & etter at målingen er fullført. Programmet trenger å ta gjennomsnittet av et antall rammer med høyt signal/støyforhold for å estimere fasen nøyaktig, så kjør gjennom flere wav-filer. Målingen kan avbrytes når som helst ved å velge Measure phase response igjen for å slå av fasemålingen.

    Når målingen er fullført, lagrer WSJT-X den målte faseresponsen i Loggfilkatalogen, i en fil med suffikset ".pcoeff". Filnavnet inneholder kallesignalet til referansestasjonen og et tidsstempel, for eksempel K0TPP_170923_112027.pcoeff.

  • Velg Equalization tools …​ under Tools-menyen og klikk Phase …​-knappen for å se innholdet av Loggfilkatalogen. Velg den ønskede pcoeff-filen. De målte faseverdiene vil være plottet som fylte sirkler sammen med en tilpasset rød kurve merket "Proposed". Dette er den foreslåtte faseutjevningskurven. Det er en god ide å gjenta fasemålingen flere ganger og bruke ulike wav-filer for hver måling, for å være sikker på at målingene kan gjentas.

  • Straks du er fornøyd med den tilpassede kurven, trykker du på Apply-knappen for å lagre den foreslåtte responsen. Den røde kurven vil bli erstattet med en lysegrønn kurve som merkes "Current" for å vise at denne faseutjevningskurven nå blir brukt på de mottatte dataene. En annen kurve kalt "Group Delay" dukker opp. "Group Delay"-kurven viser gruppeforsinkelsen over passbåndet i millisekunder. Klikk Discard Measured-knappen for å fjerne de innhentede data fra plottet, slik at bare den anvendte faseutjevningskurven og den tilhørende gruppeforsinkelseskurven blir tilbake.

  • For å avslutte bruk av faseutjevning, trykker du på Restore Defaults-knappen fulgt av Apply-knappen.

De tre tallene som skrives på slutten av hver dekodet linje i MSK144-modus kan brukes til å vurdere hvilken forbedring utjevning fører med seg. Disse tallene er: N = Antall rammer som inngår i gjennomsnittet, H = Antall harde bit-feil som er blitt korrigert, og E = Størrelsen på åpningen i MSK-øyediagrammet.

Her er en dekoding fra K0TPP som ble gjort mens Measure phase response målte faseresponsen:

103900  17  6.5 1493 ^  WA8CLT K0TPP +07       1  0  1.2

Symbolet "^" indikerer at fasemålinger samles inn, men er enda ikke avsluttet. De tre tallene på slutten av linjen indikerer at én ramme ble benyttet for å frembringe dekodingen, det var ingen harde bit-feil og øyeåpningen var 1,2 på en skala fra -2 til +2. Slik ser den samme dekodingen ut etter faseutjevning:

103900  17  6.5 1493 &  WA8CLT K0TPP +07       1  0  1.6

I dette tilfellet har utjevningen økt øyeåpningen fra 1,2 til 1,6. Større positive øyeåpninger forbindes med mindre sannsynlighet for bit-feil og høyere sannsynlighet for at en ramme vil bli riktig dekodet. I dette tilfellet forteller den større øyeåpningen at faseutjevningen var vellykket, men det er viktig å merke seg at denne testen ikke i seg selv forteller om den anvendte faseutjevningskurven vil forbedre dekodingen av signaler fra andre enn referansestasjonen, K0TPP.

Det er en god ide å utføre før/etter-sammenligninger ved bruk av et stort antall lagrede wav-filer med signaler fra mange forskjellige stasjoner, for å hjelpe til med å bestemme om utjevningskurven forbedrer dekodingen for de fleste signaler. Når man skal gjøre slike sammenligninger, må man huske på at utjevningen kan gjøre at WSJT-X med suksess kan dekode en ramme som ikke ble dekodet før utjevningen ble tatt i bruk. Av denne grunn må man være nøye med at tiden "T" på dekodingene må være de samme før man sammenligner kvalitetstallene på slutten av linjen.

Når man sammenligner dekodinger som har samme "T" før og etter, må man huske at et mindre første tall betyr at dekodingen er forbedret, selv om det andre og tredje tallet ser ut til å være "verre". Anta for eksempel at kvalitetstallene på slutten av linjen er 2 0 0.2 før utjevning og er 1 5 -0.5 etter utjevning. Disse tallene viser forbedret dekoding fordi dekodingen etter utjevningen ble frembrakt av én enkelt ramme, mens et gjennomsnitt av 2 rammer var nødvendig før utjevningen. Dette tilsier at kortere og/eller svakere ping kan være mulig å dekode.

Ytterligere detaljer om faseutjevning og eksempel på tilpassede fasekurver og øyediagrammer finnes i artikkelen om MSK144 av K9AN og K1JT publisert i QEX.

14. Samarbeidende programmer

WSJT-X er programmert for å samarbeide tett med flere andre nyttige programmer.

  • DX Lab Suite, Omni-Rig og Ham Radio Deluxe ble beskrevet i seksjonen om riggkontroll.

  • PSK Reporter, av Philip Gladstone, er en internettjener som samler inn mottaksrapporter sendt fra en rekke andre programmer, inkludert WSJT-X. Informasjon blir gjort tilgjengelig i nesten sanntid på et verdenskart, og inneholder også ulike typer statistiske oppsummeringer. En rekke alternativer er tilgjengelige for brukeren; For eksempel kan du be om et kart som viser JT65-aktiviteten i hele verden på alle amatørbånd i den siste timen. Et slikt kart kan se ut som dette, der ulike farger representerer ulike bånd:

PSK Reporter

Det følgende skjermbildet viser PSK Reporter-kartet konfigurert til å vise rapporter for MSK144:

PSK Reporter
  • JTAlert, av VK3AMA, er tilgjengelig kun for Windows. Det tilbyr mange operasjonshjelpemidler, inkludert automatisk logging til flere tredjeparts loggeprogram, audiovarsling og visuell varsling basert på et antall alternative varslingsvilkår (dekoding av en ny DXCC-enhet, ny stat, etc.), og lettvint direkte tilkobling til internettjenester som oppslag av kallesignal.

  • AlarmeJT, av F5JMH, er tilgjengelig kun for Linux. Programmet har egen loggbok. Det henter kontaktinformasjon fra WSJT-X og har visuelle varsler for nye DXCC-enheter og lokatorer (storruter) på det aktuelle båndet, i tillegg til andre alternativer.

  • JT-Bridge, av SM0THU, er tilgjengelig for OS X. Det virker med loggapplikasjonene Aether, MacLoggerDX, RUMlog eller RUMlogNG. Det sjekker QSO- og QSL-status for det aktuelle kallesignal og DXCC-enhet, i tillegg til mange andre funksjoner.

  • N1MM Logger+ er en gratis konkurranseloggapplikasjon med alle funksjoner. Det er kun tilgjengelig for Windows. WSJT-X kan sende informasjon om loggede QSO-er til N1MM Logger+ via en nettverksforbindelse.

  • Writelog er en ikke-gratis konkurranseloggapplikasjon med alle funksjoner. Det er kun tilgjengelig for Windows. WSJT-X kan sende informasjon om loggede QSO-er til WriteLog via en nettverksforbindelse.

15. Plattformavhengige forhold

Noen få WSJT-X-funksjoner oppfører seg forskjellig i Windows, Linux eller OS X, eller er ikke relevant for alle operativplattformer.

15.1. Lokalisering av filer

  • Windows

    • Innstillinger (Settings): %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\WSJT-X.ini

    • Standardkatalog for logg: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\

    • Standardkatalog for lagring: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X\save\

  • Windows, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\

    • Standardkatalog for lagring: %LOCALAPPDATA%\WSJT-X - xxx\save\

  • Linux

    • Innstillinger (Settings): ~/.config/WSJT-X.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/.local/share/WSJT-X/

    • Standardkatalog for lagring: ~/.local/share/WSJT-X/save/

  • Linux, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): ~/.config/WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/.local/share/WSJT-X - xxx/

    • Standardkatalog for lagring: ~/.local/share/WSJT-X - xxx/save/

  • Macintosh

    • Innstillinger (Settings): ~/Library/Preferences/WSJT-X.ini

    • Log directory: ~/Library/Application Support/WSJT-X/

    • Standardkatalog for lagring: ~/Library/Application Support/WSJT-X/save/

  • Macintosh, når man bruker "--rig-name=xxx"

    • Innstillinger (Settings): ~/Library/Preferences/WSJT-X - xxx.ini

    • Standardkatalog for logg: ~/Library/Application Support/WSJT-X - xxx/

    • Standardkatalog for lagring: ~/Library/Application Support/WSJT-X - xxx/save/

16. Ofte stilte spørsmål

  1. Det viste spektrumet er flatere når jeg ikke krysser av i ruten Flatten. Hva er feil?

    WSJT-X forventer ikke en skarp filterkant innenfor det viste passbåndet. Bruk et bredere mellomfrekvens (IF)-filter eller reduser det viste passbåndet ved å redusere verdien for Bins/Pixel, øke verdien for Start eller redusere bredden på Wide Graph. Du kan også velge å re-sentrere filterets passbånd, hvis en slik kontroll er tilgjengelig.

  2. Hvordan skal jeg konfigurere WSJT-X for å kjøre flere utgaver samtidig?

    Start WSJT-X fra kommandovinduet, tildel hver utgave en unik identifikasjon slik som i det følgende eksempelet. Denne prosedyren vil isolere Settings-filen og den skrivbare fillokaliseringen for hver utgave av WSJT-X.

    wsjtx --rig-name=TS590
    wsjtx --rig-name=FT847
  3. Jeg får en melding om "Network Error - SSL/TLS support not installed". Hva skal jeg gjøre?

    Du trenger å installere passende OpenSSL-biblioteker - se Instruksjoner om installasjon av OpenSSL.

  4. Jeg får av og til Rig Control Errors hvis jeg justerer VFO-en på min Icom-radio. Hva er feil?

    De fleste Icom-radioer har aktivert "CI-V Transceive Mode" som standardinnstilling. Dette vil forårsake uanmodet CAT-trafikk fra radioen, noe som forstyrrer CAT-kontroll fra en PC. Deaktiver dette alternativet i radioens meny.

  5. Jeg vil kontrollere min transceiver med en annen applikasjon så vel som med WSJT-X. Er det mulig?

    Dette er bare mulig å gjøre via en form for riggkontrolltjener. Denne tjeneren må være i stand til å akseptere både WSJT-X og de(n) andre applikasjonen(e) som klient(er). Bruk av en dum serieportsplitter som VSPE-verktøyet støttes ikke. Det kan virke, men det er ikke pålitelig fordi CAT-kontrollkollisjoner ikke kan unngås. Applikasjoner som Hamlib Rig Control Server (rigctld), Omni-Rig og DX Lab Suite Commander er potensielt passende og WSJT-X kan opptre som klient overfor alle disse.

  6. Riggkontrol gjennom OmniRig ser ut til å svikte når jeg klikker Test CAT. Hva kan jeg gjøre med det?

    Omni-Rig har tydeligvis en feil som oppstår når du klikker Test CAT. Glem bruk av Test CAT og bare klikk OK. Da oppfører Omni-Rig seg normalt.

  7. Jeg kjører WSJT-X under Ubuntu. Programmet starter, men menyfeltet mangler øverst i hovedvinduet og hurtigtaster/-kommandoer virker ikke.

    Ubuntus nye “Unity”-skrivebord plasserer menyen for det til enhver tid aktive vinduet øverst i det primære vinduet. Du kan gjenopprette plasseringen av menyfeltet til sin tradisjonelle plassering ved å skrive det følgende i et kommandovindu:

    sudo apt remove appmenu-qt5

    Alternativt kan du deaktivere det vanlige menyfeltet kun for WSJT-X ved å starte applikasjonen med miljøvariabelen QT_QPA_PLATFORMTHEME satt til tom (mellomrommet etter '='-karakteren er nødvendig):

    QT_QPA_PLATFORMTHEME= wsjtx
  8. Jeg kjører WSJT-X på Linux ved bruk av et KDE-skrivebord. Hvorfor oppfører ikke Menu→Configurations seg slik den skal?

    Utviklingsgruppen for KDE har lagt til koding til Qt som prøver å legge til snarveistaster til alle taster automatisk. Dette gjelder alle taster, inkludert taster for sprettoppmenyer. Dette forstyrrer hvordan applikasjonen kjører (mange andre Qt-applikasjoner har lignende utfordringer med KDE). Inntil dette er ordnet av KDE-gruppen, må du koble ut denne funksjonen. Rediger filen ~/.config/kdeglobals og legg til en seksjon som inneholder følgende:

    [Development]
    AutoCheckAccelerators=false

17. Protokollspesifikasjoner

17.1. Oversikt

Alle QSO-modus bruker strukturerte meldinger som komprimerer brukerlesbar informasjon til pakker av fast lengde. JT4, JT9 og JT65 bruker 72-bit nyttelaster. Standardmeldinger består av to 28-bit felt som normalt brukes for kallesignaler og et 15-bit felt for en lokator, rapport, bekreftelse eller 73. En ytterligere bit signaliserer en melding som inneholder tilfeldig fritekst opptil 13 karakterer. Spesielle tilfeller tillater koding av annen informasjon slik som tilleggsprefikser (f.eks. ZA/K1ABC) eller -suffikser (f.eks. K1ABC/P). Hovedmålet er å komprimere de vanligste meldingene som brukes for å oppfylle minimumskravene til en gyldig QSO til en fast 72-bit lengde.

Informasjonsnyttelastene for FST4,FT4, FT8, Q65 og MSK144 er på 77 bits. De 5 tilleggs-bit-ene brukes for å signalisere spesielle meldingstyper som brukes for ikke-standard kallesignal, konkurransemeldinger, FT8 DX-pedisjonsmodus og noen andre muligheter. Fullstendige detaljer er blitt publisert i QEX, se The FT4 and FT8 Communication Protocols.

Et standard amatørkallesignal består av en- eller to-karakterers prefiks, der minst en karakter må være en bokstav, fulgt av et siffer og et suffiks bestående av en til tre bokstaver. Innenfor disse reglene finnes det 37×36×10×27×27×27 mulige kallesignaler, eller noe over 262 millioner. (Tallene 27 og 37 oppstår fordi en karakter, eller en bokstav, eller kanskje et siffer, kan være helt fraværende i den første og de tre siste posisjonene.) Siden 228 er mer enn 268 millioner, vil 28 bits være nok til å gi ethvert standard kallesignal en unik kode. På samme måte er antallet 4-karakterers Maidenhead-lokatorer på jorden 180×180 = 32 400, som er mindre enn 215 = 32 768; slik at en lokator trenger 15 bits.

Rundt 6 millioner av de mulige 28-bit-verdiene trengs ikke til kallesignaler. Noen få av disse ledige kodene er tildelt spesielle meldingskomponenter som CQ, DE og QRZ. CQ kan etterfølges av tre siffer for å angi ønsket svarfrekvens. (Hvis K1ABC sender på en standard kallefrekvens, som 50 280, og sender CQ 290 K1ABC FN42, så betyr det at han/hun vil lytte på 50 290 og svare der på eventuelle anrop.) En numerisk signalrapport på formen –nn eller R–nn kan sendes i stedet for en lokator. (Numeriske signalrapporter nn ble opprinnelig definert til å ligge mellom -01 og -30 dB. Nylige programversjoner fra 2.3 og senere gjør det nå mulig med rapporter mellom -50 og +49 dB.) Et landprefiks eller portabelsuffiks kan føyes til ett av kallesignalene. Når denne funksjonen brukes, sendes tilleggsinformasjonen enten i stedet for lokator eller ved å kode tilleggsinformasjonen inn i noen av de 6 millioner ledige kodemulighetene nevnt ovenfor.

Som en hjelp til å sende målrettede CQ-meldinger støtter den 72-bits komprimeringsalgoritmen meldinger som starter med CQ AA til CQ ZZ. Disse delene av meldingen blir internt kodet som om de var kallesignaler i serien fra E9AA til E9ZZ. Ved mottak konverteres de tilbake til formen CQ AA til CQ ZZ, for visning til brukeren.

For å kunne brukes på kanaler med lavt signal/støyforhold, krever denne typen tapsfri meldingskomprimering bruk av en kraftig kode for forlengs feilretting (forward error correction, FEC). Ulike koder brukes for hver modus. Det er nødvendig med nøyaktig synkronisering av tid og frekvens mellom sende- og mottaksstasjonene. Som en hjelp til dekoderne inneholder hver av protokollene en “synk-vektor” av kjente symboler inne blant de informasjonsbærende symbolene. De genererte bølgeformene for alle WSJT-X-modusene har kontinuerlig fase og konstant amplitude (omhyllingskurve, envelope).

17.2. Trege modus

17.2.1. FST4

FST4 gir deg sekvenslengder på sending og mottak på 15, 30, 60, 120, 300, 900 og 1800 seconds. Submodusene har fått navn som FST4-60, FST4-120, etc., der dee tilføyde tallene viser sekvenslengde i sekunder. En 24-bit syklisk redundanssjekk (cyclical redundancy check, CRC) er føyd til det 77-bits meldingsinnholdet for å skape et 101-bits ord av melding-pluss-CRC. Forlengs feilretting gjøres ved bruk av (240,101) LDPC-kode. Sendinger består av 160 symboler: 120 informasjonsbærende symboler hver på to bits, ispedd fem grupper av åtte forhåndsdefinerte synkroniseringssymboler. Modulasjonen bruker 4-toners frekvensskiftnøkling (4-GFSK) med gaussisk glatting av frekvensoverganger.

17.2.2. FT4

Forlengs feilretting (FEC) i FT4 bruker en kode med lavtetthets paritetssjekk (low-density parity check (LDPC)) med 77 informasjonsbits, en 14-bit syklisk redundanssjekk (cyclic redundancy check (CRC)) og 83 paritetsbits, noe som lager et 174-bit kodeord. Det kalles derfor en LDPC (174,91)-kode. Synkronisering bruker fire 4×4 Costas-matriser, og øknings- og reduksjonssymboler blir satt inn ved begynnelsen av slutten av hver sending. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling (4-GFSK) med gaussisk glatting av frekvensoverganger. Nøklingsraten er 12000/576 = 20,8333 baud = 83,3 Hz. Hvert sendte symbol bærer to bits, slik at det totale antallet kanalsymboler er 174/2 + 16 + 2 = 105. Den samlede båndbredden er 4 × 20,8333 = 83,3 Hz.

17.2.3. FT8

FT8 bruker den samme LDPC (174,91) koding som FT4. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling på er 12000/1920 = 6,25 baud. Synkronisering bruker 7×7 Costas-matriser ved begynnelsen, midten og avslutningen av hver sending. Sendte symboler bærer tre bits, slik at det totale antallet kanalsymboler er 174/3 + 21 = 79. Den samlede båndbredde er 8 × 6,25 = 50 Hz.

17.2.4. JT4

Forlengs feilretting (FEC) i JT4 bruker en sterk konvolusjonskode med dybde (constraint length) K = 32, rate r = 1/2 og null hale. Dette valget fører til en lengde på den kodede meldingen på (72 + 31) x 2 = 206 informasjonsbærende bits. Modulasjonen er 4-toners frekvensskiftnøkling (4-FSK) på 11025/2520 = 4,375 baud. Hvert symbol bærer en informasjonsbit (den viktigste bit-en) og en synkroniserings-bit. De to 32-bits polynomene (flerleddede funksjonsuttrykk) som brukes for konvolusjonskoding har heksadesimalverdiene 0xf2d05351 og 0xe4613c47, og rekkefølgeordningen for kodede bits er forvrengt av en flettefunksjon. Den kvasi-tilfeldige synk-vektoren er den følgende sekvensen (60 bits per linje):

000011000110110010100000001100000000000010110110101111101000
100100111110001010001111011001000110101010101111101010110101
011100101101111000011011000111011101110010001101100100011111
10011000011000101101111010

17.2.5. JT9

Forlengs feilretting (FEC) in JT9 bruker den samme konvolusjonskoden som JT4: dybde (constraint length) K = 32, rate r = 1/2 og null hale, som fører til en lengde på den kodede meldingen på (72 + 31) × 2 = 206 informasjonsbærende bits. Modulasjonen er nitoners frekvensskiftnøkling, 9-FSK på 12000/6912 = 1,736 baud. Åtte toner blir brukt til data, én til synkronisering. Åtte toner betyr at tre databits blir overført av hvert sendte informasjonssymbol. Seksten symbolintervaller er avsatt til synkronisering, slik at en sending krever totalt 206/3 + 16 = 85 (avrundet oppover) kanalsymboler. Synk-symbolene er de som er nummerert som 1, 2, 5, 10, 16, 23, 33, 35, 51, 52, 55, 60, 66, 73, 83 og 85 i den sendte sekvensen. Toneavstanden for 9-FSK-modulasjonen for JT9A er lik nøklingsraten, 1,736 Hz. Den samlede benyttede båndbredde er 9 × 1,736 = 15,6 Hz.

17.2.6. JT65

En detaljert beskrivelse av JT65-protokollen ble offentliggjort i QEX for september-oktober 2005. En Reed Solomon (63,12)-feilkontrollkode omdanner 72-bit brukermeldinger til sekvenser av 63 seks-bit informasjonsbærende symboler. Disse er flettet med ytterligere 63 symboler med synkroniseringsinformasjon i henhold til den følgende kvasi-tilfeldige sekvensen:

100110001111110101000101100100011100111101101111000110101011001
101010100100000011000000011010010110101010011001001000011111111

Synkroniseringstonen blir normalt sendt i hvert intervall med “1” i sekvensen. Modulasjonen er 65-FSK på 11025/4096 = 2,692 baud. Frekvensavstanden mellom tonene er lik nøklingsraten for JT65A, og er 2 og 4 ganger større enn for JT65B og JT65C. For EME-QSO-er brukes noen ganger signalrapporten OOO i stedet for numeriske signalrapporter. Den overbringes ved å reversere posisjonene for synk og data i den sendte sekvensen. Kortformmeldinger for RO, RRR og 73 kvitter seg med fullstendig med synk-vektoren og bruker tidsintervaller på 16384/11025 = 1,486 s for alternerende tonepar. Den laveste av frekvensene er den samme som synk-tonen som brukes i lange meldinger og frekvensseparasjonen er 110250/4096 = 26,92 Hz multiplisert med n for JT65A, med n = 2, 3, 4 brukt for å overbringe meldingene RO, RRR og 73.

17.2.7. Q65

Q65 er beregnet for scatter, EME og andre ekstreme svaksignalapplikasjoner. Forwlengs feilretting (FEC) bruker en spesielt utfomet (65,15) blokkode med seksbits symboler. To symboler er “punktert” fra koden og blir ikke sendt, noe som effektivt gir en (63,13) kode med en nyttelast på k = 13 informasjonssymboler som bæres av n = 63 kanalsymboler. De punkterte symbolene består av en 12-bit CRC (syklisk redundanssjekk) beregnet fra de 13 informasjonssymbolene. CRC-en blir brukt til å redusere raten for feildekoding til en svært lav verdi. En 22-symbols pseudo-tilfeldig sekvens spredt gjennom hele sendingen, blir sendt som “tone 0” og brukes til synkronisering. Det totale antallet kanalsymboler i en Q65-sending er dermed63 + 22 = 85.

Q65 tilbyr sekvenslengder for sending og mottak på 15, 30, 60, 120 og 300 sekunder, og submodusene A - E har toneavstander på 1, 2, 4, 8 og 16 ganger symbolraten. Submodusbetegnelsene omfatter et tall for sekvenslengde og en bokstav for toneavstand, som i Q65-15A, Q65-120C, etc. Den båndbredden som opptas er 65 ganger toneavstanden, og strekker seg fra 19 Hz (Q65-300A) til maksimalt 1733 Hz (Q65-15C, Q65-30D og Q65-60E).

17.2.8. WSPR

WSPR er utformet for å undersøke mulige utbredelsesveier for radiopropagasjoner ved bruk av laveffekts fyrlignende sendinger. WSPR-signalene formidler et kallesignal, Maidenhead-lokator og effektnivå ved bruk av et komprimert dataformat med kraftig forlengs feilretting (FEC) og smalbånds 4-FSK-modulasjon. Protokollen er effektiv ved signal/støyforhold så lave som –31 dB i en 2500 Hz båndbredde.

WSPR-meldinger kan ha et av tre mulige formater illustrert av de følgende eksemplene:

  • Type 1: K1ABC FN42 37

  • Type 2: PJ4/K1ABC 37

  • Type 3: <PJ4/K1ABC> FK52UD 37

Type 1-meldinger inneholder et standard kallesignal, en 4-karakterers Maidenhead-lokator og effektnivå i dBm. Type 2-meldinger utelater lokator, men inkluderer et sammensatt kallesignal, mens Type 3-meldinger erstatter kallesignalet med en 15-bit hash-kode og inkluderer en 6-karakterers lokator så vel som effektnivået. Teknikker for tapsfri komprimering presser alle tre meldingstyper inn i nøyaktig 50 bits med brukerinformasjon. Standard kallesignaler krever 28 bits og 4-karakterers lokator krever 15 bits. I Type 1-meldinger formidler de gjenværende 7 bits effektnivået. I meldingstypene 2 og 3 formidler disse 7 bits effektnivå sammen med en utvidelse eller omdefinering av felter som vanligvis brukes til kallesignal eller lokator. Samlet tilsvarer disse komprimeringsteknikkene “kildekoding” av brukermeldingen til det laveste mulige antall bits.

WSPR bruker konvolusjonskoding med dybde (constraint length) K = 32 og rate r = 1/2. Konvolusjon utvider de 50 bruker-bits til totalt (50 + K – 1) × 2 = 162 en-bit-symboler. Fletting brukes for å forvrenge rekkefølgen på disse symbolene, for på den måten å minimalisere virkningen av korte perioder med feil i mottakingen som kan være forårsaket av forbigående svekkede signaler eller forstyrrelser. Datasymboler kombineres med et likt antall synkroniseringssymboler, et kvasi-tilfeldig mønster av 0-er og 1-er. Den 2-bits kombinasjonen for hvert symbol er den kvantiteten som bestemmer hvilken av de fire mulige tonene som skal sendes i et gitt symbolintervall. Datainformasjon anses som den mest signifikante bit-en, mens synk-informasjonen er den minst signifikante. På en skala 0 – 3 er tonen for et gitt symbol det dobbelte av verdien (0 eller 1) av data-bit-en, pluss synk-bit-en.

17.2.9. FST4W

FST4W gir deg sekvenslengder på sending og mottak på 120, 300, 900 og 1800 sekunder. Submodusene har fått navn som FST4W-120, FST4W-300, etc., dere de tilføyde tallene angir sekvenslengden i sekunder. Meldingsinnholdet bruker 50 bits, som sammen med en 24-bit syklisk redundanssjekk (cyclical redundancy check, CRC) skaper et 74-bits ord med melding-pluss-CRC. Forlengs feilretting gjøres ved bruke en (240,74) LDPC-kode. Sendinger består av 160 symboler: 120 informasjonsbærende symboler hver på to bits, ispedd fem grupper av åtte forhåndsdefinerte synkroniseringssymboler. Modulasjonen bruker 4-toners frekvensskiftnøkling (4-GFSK) med gaussisk glatting av frekvensoverganger.

17.2.10. Oppsummering

Tabell 7 gir et kort sammendrag av parameterne for de trege modusene i WSJT-X. Parameterne K og r angir dybde (constraint length) og rate for konvolusjonskodene; n og k angir størrelsen på de (ekvivalente) blokkodene; Q er alfabetstørrelsen for de informasjonsbærende kanalsymbolene; Synk-energi er den andelen av den utsendte energien som avsettes til synkroniseringssymboler; og S/N-terskel er det laveste signal/støyforhold (i en 2500 Hz referansebåndbredde) der sannsynligheten for dekoding er 50 % eller høyere.

Tabell 7. Parametere for trege modus
Modus FEC-type (n,k) Q Modulasjonstype Nøklingsrate (Baud) Båndbredde (Hz) Synk-energi Tx-varighet (s) S/N-terskel (dB)

FST4-15

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

16,67

67,7

0,25

9,6

-20,7

FST4-30

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

7,14

28,6

0,25

22,4

-24,2

FST4-60

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

3,09

12,4

0,25

51,8

-28,1

FST4-120

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

1,46

5,9

0,25

109,3

-31,3

FST4-300

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

0,558

2,2

0,25

286,7

-35,3

FST4-900

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

0,180

0,72

0,25

887,5

-40,2

FST4-1800

LDPC

(240,101)

4

4-GFSK

0,089

0,36

0,25

1792,0

-43,2

FT4

LDPC, r=1/2

(174,91)

4

4-FSK

20.8333

83,3

0,15

5,4

-17,5

FT8

LDPC, r=1/2

(174,91)

8

8-FSK

6,25

50,0

0,27

12,6

-21

JT4A

K=32, r=1/2

(206,72)

2

4-FSK

4,375

17,5

0,50

47,1

-23

JT9A

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

1,736

15,6

0,19

49,0

-27

JT65A

Reed Solomon

(63,12)

64

65-FSK

2,692

177,6

0,50

46,8

-25

Q65-15A

QRA

(63,13)

64

65-FSK

6.667

433

0.26

12.8

-22.2

Q65-30A

QRA

(63,13)

64

65-FSK

3.333

217

0.26

25.5

-24.8

Q65-60A

QRA

(63,13)

64

65-FSK

1.667

108

0.26

51.0

-27.6

Q65-120A

QRA

(63,13)

64

65-FSK

0.750

49

0.26

113.3

-30.8

Q65-300A

QRA

(63,13)

64

65-FSK

0.289

19

0.26

293.8

-33.8

WSPR

K=32, r=1/2

(162,50)

2

4-FSK

1,465

5,9

0,50

110,6

-31

FST4W-120

LDPC

(240,74)

4

4-GFSK

1,46

5,9

0,25

109,3

-32,8

FST4W-300

LDPC

(240,74)

4

4-GFSK

0.558

2,2

0,25

286,7

-36,8

FST4W-900

LDPC

(240,74)

4

4-GFSK

0,180

0,72

0,25

887,5

-41,7

FST4W-1800

LDPC

(240,74)

4

4-GFSK

0,089

0,36

0,25

1792,0

-44,8

LDPC = Low Density Parity Check
RS = Reed Solomon
QRA = Q-ary Repeat Accumulate

Submodus for JT4, JT9 og JT65 tilbyr større toneavstand for omstendigheter der det kan være nødvendig, som f.eks. ved stor Doppler-spredning. Tabell 8 oppsummerer toneavstandene, båndbreddene og omtrentlig terskelfølsomhet for de forskjellige submodusene når spredningen er sammenlignbar med toneavstanden.

Tabell 8. Parametere for trege submodus JT4, JT9 og JT65 med valgbar toneavstand
Modus Toneavstand Båndbredde (Hz) S/N (dB)

JT4A

4,375

17,5

-23

JT4B

8,75

30,6

-22

JT4C

17,5

56,9

-21

JT4D

39,375

122,5

-20

JT4E

78,75

240,6

-19

JT4F

157,5

476,9

-18

JT4G

315,0

949,4

-17

JT9A

1,736

15,6

-26

JT9B

3,472

29,5

-26

JT9C

6,944

57,3

-25

JT9D

13,889

112,8

-24

JT9E

27,778

224,0

-23

JT9F

55,556

446,2

-22

JT9G

111,111

890,6

-21

JT9H

222,222

1779,5

-20

JT65A

2,692

177,6

-25

JT65B

5,383

352,6

-25

JT65C

10,767

702,5

-25

Table 9. Parameter for Q65 sine submoduser
Sende-/mottaksperiode (sekunder) Toneavstand A (Hz) Toneavstand B (Hz) Toneavstand C (Hz) Toneavstand D (Hz) Toneavstand E (Hz)

15

6.67     4.33

13.33     867

26.67     1733

I/A

I/A

30

3.33     217

6.67     433

13.33     867

26.67     1733

I/A

60

1.67     108

3.33     217

6.67     433

13.33     867

26.67     1733

120

0.75     49

1.50     98

3.00     195

6.00     390

12.00     780

300

0.29     19

0.58     38

1.16     75

2.31     150

4.63     301

17.3. Raske modus

17.3.1. JT9

Alle saktemodusene i JT9 bruker nøklingsrate på 12000/6912 = 1,736 baud. Til sammenligning gjør innstillingen Fast at submodusene JT9E-H justerer nøklingsraten for å tilpasse seg til de økte toneavstandene. Meldingslengden er derfor mye kortere, og meldingene repeteres gjennom hele sendesekvensen. For detaljer, se Tabell 9 nedenfor.

17.3.2. MSK144

Standard MSK144-meldinger er strukturerte på samme måten som i FT8, med brukerinformasjon på 77 bits. Forlengs feilretting (FEC) gjennomføres ved at de 77 meldings-bit-ene utvides med en 13-bit syklisk redundanssjekk (cyclic redundancy check (CRC) (som beregnes ut fra meldings-bit-ene. Den sykliske redundanssjekken brukes for å detektere og fjerne de fleste falske dekodinger i mottakeren. Den resulterende 90-bits utvidede meldingen kobles mot et 128-bit kodeord ved bruk av en (128,90) binær kode for lavtetthets paritetssjekk (LDPC) utviklet av K9AN spesifikt for dette formålet. To 8-bit synkroniseringssekvenser legges til for å gjøre meldingsrammen 144 bits lang. Modulasjonen som brukes i MSK144 er forskjøvet kvadraturfaseskiftnøkling (Offset Quadrature Phase-Shift Keying, OQPSK) på 2000 baud. Bits med partallsnummer overføres over I-kanalen (i-fasekanalen, in-phase channel), mens bits med odde nummer går over Q-kanalen (kvadraturkanalen, quadrature channel). Individuelle symboler blir formet med halvsinusprofiler, som sikrer at en generert bølgeform har konstant amplitude (omhyllingskurve, envelope), nøyaktig som en bølgeform for minimumsskiftnøkling (Minimum Shift Keying, MSK). Varigheten for en ramme er 72 ms, slik at den effektive overføringshastigheten blir opptil 250 karakterer per sekund.

MSK144 støtter også kortformmeldinger som kan brukes etter at QSO-partnere har utvekslet begge kallesignal. Kortmeldinger består av 4 bits som koder R+rapport, RRR eller 73, sammen med en 12-bit nøkkelkode (hash-kode) basert på det ordnede paret av “til”- og “fra”-kallesignaler. En annen spesialutformet LDPC (32,16)-kode sørger for feilretting, og en 8-bit synkroniseringsvektor er lagt til for fylle opp en 40-bit ramme. Varigheten på en kortmelding blir dermed 20 ms, og kortmeldinger kan dekodes fra svært korte meteorping.

Rammene på 72 ms eller 20 ms i MSK144-meldinger gjentas uten mellomrom gjennom hele sendesyklusen. For de fleste formål er en varighet på 15 s per syklus passende og anbefales for MSK144.

Det modulerte MSK144-signalet opptar hele båndbredden på en SSB-sender, så sendingen er alltid sentrert på audiofrekvensen på 1500 Hz. For best mulig resultat bør filtrene i sender og mottaker justeres for å gi flatest mulig respons over området fra 300 Hz til 2700 Hz. Det maksimale tillatte frekvensavviket mellom deg og din QSO-partner er ± 200 Hz.

17.3.3. Oppsummering

Tabell 9. Parametere for raske modus
Modus FEC-type (n,k) Q Modulasjonstype Nøklingsrate (Baud) Båndbredde (Hz) Synk-energi Tx-varighet (s)

JT9E

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

25,0

225

0,19

3,400

JT9F

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

50,0

450

0,19

1,700

JT9G

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

100,0

900

0,19

0,850

JT9H

K=32, r=1/2

(206,72)

8

9-FSK

200,0

1800

0,19

0,425

MSK144

LDPC

(128,90)

2

OQPSK

2000

2400

0,11

0,072

MSK144 Sh

LDPC

(32,16)

2

OQPSK

2000

2400

0,20

0,020

18. Astronomiske data

En tekstboks med tittelen Astronomical Data gir deg informasjon som trengs for å følge solen eller månen, med kompensasjon for EME Doppler-skift, og med estimat for EME Doppler-spredning og signalforringelse langs utbredelsesveien (path degradation). Klikk på Astronomical dataView-menyen for å vise eller skjule dette vinduet.

Astronomical Data

Tilgjengelig informasjon omfatter: nåværende UTC Date og Time; Az og El, månens storsirkelretning og elevasjon i grader fra ditt eget QTH; SelfDop, Width og Delay, ditt eget Doppler-skift, Doppler-spredning i Hz fra ytterkant til ytterkant og forsinkelse på dine egne EME-ekkoer i sekunder; og DxAz og DxEl, DxDop, og DxWid, med tilsvarende parametere for en stasjon som befinner seg i den DX Grid som er skrevet inn på hovedvinduet. Disse tallene følges av Dec, månens deklinasjon; SunAz og SunEl, solens storsirkelretning og elevasjon; Freq, din oppgitte operasjonsfrekvens in MHz; Tsky, himmelens estimerte bakgrunnstemperatur i retning av månen, skalert til operasjonsfrekvensen; Dpol, det romlige polarisasjonsavviket i grader; MNR, maksimal demping i dB for hele signalveien for EME (MNR, the maximum non-reciprocity, maksimal ikke-gjensidighet), som følge av en kombinasjon av Faraday-rotasjon og romlig polarisasjon; Dist, distansen i km fra din posisjon til månen; og endelig Dgrd (degradation), et estimat for signalforringelsen i dB i forhold til det best mulige tidspunkt med månen nærmest jorden (i perigeum) i en kald del av himmelen.

På de høyere mikrobølgebånd der Faraday-rotasjonen er minimal og det ofte brukes lineær polarisasjon, reduserer romlig avvik signalnivåene. Noen stasjoner har iverksatt mekanisk justering av polarisasjonen for å motvirke dette tapet, og den nødvendige rotasjon som trengs predikeres i sanntid av verdien i Dpol. Positiv Dpol betyr at antennen bør roteres med klokken sett langs antennen og mot månen. For en disk-antenne skal føderen roteres med klokken når man ser inn i åpningen av føderen. En negativ verdi for Dpol betyr rotasjonen skal gjøres mot klokken.

Spissteknologien for å etablere tredimensjonal lokalisering av solen, månen og planetene er innebygd i en numerisk modell av solsystemet som vedlikeholdes av Jet Propulsion Laboratory. Denne modellen er numerisk innebygd i programmet for å frembringe tabellariske data som kan interpoleres med svært høy nøyaktighet. For eksempel kan himmelkoordinatene for månen eller en planet på et gitt tidspunkt bestemmes innenfor 0,0000003 grader. JPL sine tabeller over himmellegemene og interpoleringsrutinene er integrert i WSJT-X. Ytterligere detaljer om nøyaktighet, særlig angående beregnede Doppler-skift for EME, er beskrevet i QEX for november-desember 2016.

Himmelens bakgrunnstemperaturer slik de rapporteres av WSJT-X stammer fra "408 MHz all-sky map" av Haslam et al. (Astronomy and Astrophysics Supplement Series, 47, 1, 1982), skalert med frekvens i potens -2,6. Dette kartet har vinkeloppløsning på ca. 1 grad, og de fleste EME-antenner for amatører har strålebredder som er langt bredere enn dette. Din antenne vil derfor i stor grad glatte ut de varme områdene, og du vil observere langt færre ekstreme himmeltemperaturer. Med mindre du forstår dine sidelober og bakkerefleksjoner ekstremt godt, er det usannsynlig at mer nøyaktige himmeltemperaturer vil ha særlig praktisk bruk.

19. Nyttige programmer

WSJT-X-pakkene inkluderer programmet rigctl-wsjtx[.exe], som kan brukes til å sende CAT-sekvenser til en radio fra kommandolinjen, eller fra en batch-fil eller et skallskript; og programmet rigctld-wsjtx[.exe], som tillater at kompatible applikasjoner kan dele en CAT-forbindelse til en radio. Disse programversjonene inneholder de seneste riggdriverne for Hamlib  — de samme som brukes av WSJT-X selv.

Andre nyttige programmer som jt4code, jt9code og jt65code lar deg utforske omdanningen av meldinger på brukernivå til kanalsymboler eller "tonenummer" og tilbake igjen. Disse programmene kan være nyttige for noen som utformer en radiofyrgenerator, for å forstå den tillatte strukturen for sendte meldinger og for å studere adferden til feilkontrollkodene.

Kanalsymbolverdier for JT4 går fra 0 til 3. Det totale antall symboler i en sendt melding er 206. For å kjøre jt4code, skriv inn programnavnet fulgt av en JT4-melding i hermetegn. I Windows kan kommandoen og utdataene fra programmet se slik ut:

C:\WSJTX\bin> jt4code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
-------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1: Std Msg
Channel symbols
 2 0 0 1 3 2 0 2 3 1 0 3 3 2 2 1 2 1 0 0 0 2 0 0 2 1 1 2 0 0
 2 0 2 0 2 0 2 0 2 3 0 3 1 0 3 1 0 3 0 1 1 1 1 1 0 1 0 0 2 3
 2 2 3 0 2 1 3 3 3 3 2 0 2 1 2 3 0 0 2 3 1 1 1 0 3 1 2 0 3 2
 0 2 3 3 0 1 2 1 2 1 0 1 0 1 1 1 1 3 0 3 0 3 2 3 3 0 3 0 1 0
 3 3 3 0 0 3 2 1 3 2 3 1 3 3 2 2 0 2 3 3 2 1 1 0 2 2 3 3 1 2
 3 1 1 2 1 1 1 0 2 1 2 0 2 3 1 2 3 1 2 2 1 2 0 0 3 3 1 1 1 1
 2 0 3 3 0 2 2 2 3 3 0 0 0 1 2 3 3 2 1 1 1 3 2 3 0 3

Kanalsymbolverdier for JT9 går fra 0 til 8, der 0 representerer synk-tonen. Det samlede antall symboler i en sendt melding er 85. Skriv inn programnavnet fulgt av en JT9-melding i hermetegn:

C:\WSJTX\bin> jt9code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
-------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1: Std Msg
Channel symbols
 0 0 7 3 0 3 2 5 4 0 1 7 7 7 8 0 4 8 8 2 2 1 0 1 1 3 5 4 5 6
 8 7 0 6 0 1 8 3 3 7 8 1 1 2 4 5 8 1 5 2 0 0 8 6 0 5 8 5 1 0
 5 8 7 7 2 0 4 6 6 6 7 6 0 1 8 8 5 7 2 5 1 5 0 4 0

For det tilsvarende programmet jt65code er det bare de informasjonsbærende kanalsymbolene som vises, og symbolverdiene strekker seg fra 0 til 63. Synk-symbolene ligger to toneintervaller under datatone 0, og den sekvensielle plasseringen av synk-symboler er beskrevet i seksjonen for JT65-protokollen i denne veiledningen.

En typisk kjøring av programmet jt65code vises nedenfor. Programmet viser en pakket melding på 72 bits, vist her som 12 seksbits symbolverdier, fulgt av kanalsymbolene:

C:\WSJTX\bin> jt65code "G0XYZ K1ABC FN42"
     Message                 Decoded                Err? Type
----------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN42        G0XYZ K1ABC FN42            1:    Std Msg
Packed message, 6-bit symbols  61 36 45 30  3 55  3  2 14  5 33 40
Information-carrying channel symbols
   56 40  8 40 51 47 50 34 44 53 22 53 28 31 13 60 46  2 14 58 43
   41 58 35  8 35  3 24  1 21 41 43  0 25 54  9 41 54  7 25 21  9
   62 59  7 43 31 21 57 13 59 41 17 49 19 54 21 39 33 42 18  2 60

For en illustrasjon av kraften i den sterke feilkontrollkodingen i JT9 og JT65, kan du prøve å se på kanalsymbolen etter at du har endret en enkelt karakter i meldingen. For eksempel kan du endre lokatoren fra FN42 til FN43 i JT65-meldingen:

C:\WSJTX\bin> jt65code "G0XYZ K1ABC FN43"
     Message                 Decoded                Err? Type
----------------------------------------------------------------------
 1.  G0XYZ K1ABC FN43        G0XYZ K1ABC FN43            1:    Std Msg
Packed message, 6-bit symbols  61 36 45 30  3 55  3  2 14  5 33 41
Information-carrying channel symbols
   25 35 47  8 13  9 61 40 44  9 51  6  8 40 38 34  8  2 21 23 30
   51 32 56 39 35  3 50 48 30  8  5 40 18 54  9 24 30 26 61 23 11
    3 59  7  7 39  1 25 24  4 50 17 49 52 19 34  7  4 34 61  2 61

Du vil oppdage at enhver mulig JT65-melding skiller seg fra alle andre mulige JT65-meldinger for minst 52 av de 63 informasjonsbærende kanalsymbolene.

Kjøring av alle disse nyttige programmene med "-t" som det eneste argumentet i kommandolinjen frembringer eksempler på alle støttede meldingstyper. For eksempel når du bruker jt65code -t:

C:\WSJTX\bin> jt65code -t
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  CQ WB9XYZ EN34          CQ WB9XYZ EN34              1:    Std Msg
 2.  CQ DX WB9XYZ EN34       CQ DX WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
 3.  QRZ WB9XYZ EN34         QRZ WB9XYZ EN34             1:    Std Msg
 4.  KA1ABC WB9XYZ EN34      KA1ABC WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
 5.  KA1ABC WB9XYZ RO        KA1ABC WB9XYZ RO            1:    Std Msg
 6.  KA1ABC WB9XYZ -21       KA1ABC WB9XYZ -21           1:    Std Msg
 7.  KA1ABC WB9XYZ R-19      KA1ABC WB9XYZ R-19          1:    Std Msg
 8.  KA1ABC WB9XYZ RRR       KA1ABC WB9XYZ RRR           1:    Std Msg
 9.  KA1ABC WB9XYZ 73        KA1ABC WB9XYZ 73            1:    Std Msg
10.  KA1ABC WB9XYZ           KA1ABC WB9XYZ               1:    Std Msg
11.  CQ 000 WB9XYZ EN34      CQ 000 WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
12.  CQ 999 WB9XYZ EN34      CQ 999 WB9XYZ EN34          1:    Std Msg
13.  CQ EU WB9XYZ EN34       CQ EU WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
14.  CQ WY WB9XYZ EN34       CQ WY WB9XYZ EN34           1:    Std Msg
15.  ZL/KA1ABC WB9XYZ        ZL/KA1ABC WB9XYZ            2:    Type 1 pfx
16.  KA1ABC ZL/WB9XYZ        KA1ABC ZL/WB9XYZ            2:    Type 1 pfx
17.  KA1ABC/4 WB9XYZ         KA1ABC/4 WB9XYZ             3:    Type 1 sfx
18.  KA1ABC WB9XYZ/4         KA1ABC WB9XYZ/4             3:    Type 1 sfx
19.  CQ ZL4/KA1ABC           CQ ZL4/KA1ABC               4:    Type 2 pfx
20.  DE ZL4/KA1ABC           DE ZL4/KA1ABC               4:    Type 2 pfx
21.  QRZ ZL4/KA1ABC          QRZ ZL4/KA1ABC              4:    Type 2 pfx
22.  CQ WB9XYZ/VE4           CQ WB9XYZ/VE4               5:    Type 2 sfx
23.  HELLO WORLD             HELLO WORLD                 6:    Free text
24.  ZL4/KA1ABC 73           ZL4/KA1ABC 73               6:    Free text
25.  KA1ABC XL/WB9XYZ        KA1ABC XL/WB9            *  6:    Free text
26.  KA1ABC WB9XYZ/W4        KA1ABC WB9XYZ            *  6:    Free text
27.  123456789ABCDEFGH       123456789ABCD            *  6:    Free text
28.  KA1ABC WB9XYZ EN34 OOO  KA1ABC WB9XYZ EN34 OOO      1:    Std Msg
29.  KA1ABC WB9XYZ OOO       KA1ABC WB9XYZ OOO           1:    Std Msg
30.  RO                      RO                         -1:    Shorthand
31.  RRR                     RRR                        -1:    Shorthand
32.  73                      73                         -1:    Shorthand

MSK144 bruker en binær kanalkode, slik at de sendte symbolene har verdien 0 eller 1. Symboler med partallsnummer (indeksen starter på 0) sendes på I-kanalen (in-phase), mens symboler med odde nummer sendes på Q-kanalen (quadrature). En typisk kjøring av msk144code vises nedenfor.

C:\WSJTX\bin> msk144code "K1ABC W9XYZ EN37"
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  K1ABC W9XYZ EN37        K1ABC W9XYZ EN37            1: Std Msg
Channel symbols
110000100011001101010101001000111111001001001100110010011100001001000000
010110001011101111001010111011001100110101011000111101100010111100100011
C:\WSJTX\bin> msk144code "<KA1ABC WB9XYZ> R-03"
     Message                 Decoded                Err? Type
--------------------------------------------------------------------------
 1.  <KA1ABC WB9XYZ> R-03    <KA1ABC WB9XYZ> R-03        7: Hashed calls
Channel symbols
1000011100001000111011111010011011111010

20. Brukerstøtte

20.1. Hjelp med oppsett

Den beste kilden til hjelp til å sette opp din stasjon eller konfigurering av WSJT-X er WSJTX Group på e-postadressen wsjtx@groups.io. Sjansene er gode for at noen med samme interesser og utstyr allerede har løst ditt problem og vil være glade for å hjelpe deg. For å poste meldinger her må du bli medlem av gruppen.

20.2. Feilrapporter

Et av dine ansvar som WSJT-X-bruker er å hjelpe de frivillige programmererne å gjøre programmet bedre. Programfeil kan rapporteres til WSJTX-forumet på Groups.io Send melding eller WSJT Developers list (wsjt-devel@lists.sourceforge.net). Igjen, det vil være nødvendig å bli medlem av gruppen eller abonnere på listen.

For å være nyttig bør feilrapporter inneholde minst den følgende informasjonen:

  • Programversjon

  • Operativsystem

  • Presis beskrivelse av problemet

  • Nøyaktig rekkefølge av de steg som trengs for å reprodusere problemet

20.3. Ønsker om nye funksjoner

Forslag fra brukere fører ofte til nye programfunksjoner. Gode ideer er alltid velkomne: dersom det er en funksjon du gjerne ser i WSJT-X, beskriv det i så stor detalj som du synes er nyttig og send det til oss på en av e-postadressene som er opplyst noen linjer ovenfor. Husk å forklare hvorfor du mener denne funksjonen er ønskelig, og hvilke brukere som kan dele den oppfatningen.

21. Anerkjennelser og takk

WSJT-prosjektet ble påbegynt i 2001 av K1JT. Siden 2005 har det vært et prosjekt med åpen kildekode og har inkludert programmene WSJT, MAP65, WSPR, WSJT-X og WSPR-X. G4WJS (siden 2013), K9AN (siden 2015), IV3NWV (siden 2016), KG4IYS (since 2021) and DG2YCB (since 2021), har ytt store bidrag til WSJT-X. Sammen med K1JT utgjør de nå kjernen i utviklingsgruppen. G4WJS og W9MDB har gitt store bidra til hamlib-biblioteket, som WSJT-X er avhengig av for riggstyring

All kode i WSJT-prosjektet er lisensiert under GNU Public License (GPL). Mange brukere av disse programmene, for mange til å nevnes individuelt, har bidratt med forslag og råd som har vært til stor hjelp i utviklingen av WSJT og dets søsterprogrammer.

For WSJT-X spesielt, vil vi anerkjenne og takke for bidrag fra AC6SL, AE4JY, DF2ET, DJ0OT, G3WDG, G4KLA, G4WJS, IW3RAB, K3WYC, KA1GT, K9AN, KA6MAL, KA9Q, KB1ZMX, KD6EKQ, KI7MT, KK1D, ND0B, PY2SDR, VE1SKY, VK3ACF, VK4BDJ, VK7MO, W3DJS, W3ZC, W4TI, W4TV og W9MDB. Hver enkelt av disse amatørene har hjulpet til med å bringe programmets utforming, kode, testing og dokumentasjon frem til dets nåværende stadium.

De fleste fargepalettene for fossefallet i WSJT-X ble kopiert fra det utmerkede, veldokumenterte åpen-kildekode-programmet fldigi, av W1HKJ med venner.

Vi bruker utviklingsverktøy og biblioteker fra mange kilder. Vi vil særlig anerkjenne viktigheten av GNU Compiler Collection fra the Free Software Foundation, "clang"-kompilatoren fra LLVM ved University of Illinois samt Qt Project fra Digia PLC. Andre viktige ressurser inkluderer FFTW-biblioteket ved Matteo Frigo og Steven G. Johnson; SLALIB, the Positional Astronomy Library ved P. T. Wallace; og en høypresisjons planetposisjonstabell med tilhørende programvare fra NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Oversettelsen fra engelsk til norsk er gjort av LA6VQ Frode Igland.

22. License

WSJT-X is free software: you may redistribute and/or modify it under the terms of the GNU General Public License as published by the Free Software Foundation, either version 3 of the License, or (at your option) any later version.

WSJT-X is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU General Public License for more details.

You should have received a copy of the GNU General Public License along with this documentation. If not, see GNU General Public License.

Development WSJT-X is a cooperative project to which many authors have contributed. If you use our source code, please have the courtesy to let us know about it. If you find bugs or make improvements to the code, please report them to us in a timely fashion.

Except where otherwise noted, all algorithms, protocol designs, source code, and supporting files contained in the WSJT-X package are the intellectual property of the program’s authors. The authors assert Copyright ownership of this material, whether or not such copyright notice appears in each individual file. Others who make fair use of our work under terms of the GNU General Public License must display the following copyright notice prominently:

The algorithms, source code, look-and-feel of WSJT-X and related programs, and protocol specifications for the modes FSK441, FST4, FST4W, FT4, FT8, JT4, JT6M, JT9, JT65, JTMS, Q65, QRA64, ISCAT, and MSK144 are Copyright © 2001-2021 by one or more of the following authors: Joseph Taylor, K1JT; Bill Somerville, G4WJS; Steven Franke, K9AN; Nico Palermo, IV3NWV; Greg Beam, KI7MT; Michael Black, W9MDB; Edson Pereira, PY2SDR; Philip Karn, KA9Q; and other members of the WSJT Development Group.